Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 22. januar 2012

På hemmelig oppdrag i Storesåtdalen

Isglede i Storesåtdalen
Et nytt prosjekt er i gjære: Jeg har begynt å plassere ut geocacher selv. I dag la jeg ut de tre første cachene i en serie på flere, og tok gogutten med meg på tur. Vi gikk fra barnehagen i Eidsbakkane, Kopervik,  og fulgte lysløypa til krysset til Olavsvang. Det er utbygging på gang i Eidsbakkane, så traséen er litt annerledes fra starten av. Stiene i lysløypa er omhyggelig gruset, slik at det passer for mennesker med alle funskjoner, - til og med venstrehendte. På veien plasserte vi ut den første cachen, hvilket plassering ikke må nevnes. Det var gogutten som fant gjemmestedet, så bare skyld på han.

Etter å ha gått opp de fine grusete stiene til grindahuset ved Olavsvang, var det tid for å ta en sjokoladebit. Den gikk som vanlig fort ned, og vi begynte vandringen ut på myrene i Storesåtdalen. Navnet har sin opprinnelse fra i går, da jeg fant det ut...
Her tenker jeg at det er helt naturlig at dalen ved foten av fjellet Storesåt, heter Storesåtdalen. Dermed tar jeg meg også friheten å kalle myra for Storesåtdalsmyra, og stien for Storesåtdalsmyrsvegen. Merkelig å tenke på at vi gikk ved foten av Karmøys 3.høyeste fjell (115 moh), uten å merke det en gang (!)

Snødekke i Storesåtdalen
Her oppe hadde snøen lagt seg vakkert i terremget, og et tynt lag med is lå i pyttene. Dette ble et forskningsprosjekt for min sønn, som testet i alle pyttene om isen var trygg, mens jeg gikk bak på trygg avstand og ropte "Er du død?" Ved stikrysset på myra la vi ut dagens 2. skjulte skatt, og satte oss ned ved et vakkert tre under åpen himmel, med en stein under, for å gjøre oss av med resten av melkesjokoladen. Freia, selvsagt.

Spoilerbilde
Fra barnehagen og opp til midten av myra hadde vi gått 3,5 km, og sønn undret seg over om det var like langt tilbake, eller kortere. Sant og si undret jeg selv også, og når nesene våre vendte seg mot der det luktet best, vendte jeg stadig øynene på trackeren, for å finne ut om ruta hjem igjen var sammenlignbar.

Vi valgte nå ruta direkte mot Liarlund. Da var det 1 km å krysse over myra, og deretter 300 m gjennom skogen, til vi kom ned til gruset vei igjen, og snart var inne på lysløypa, sivilisasjon og kultur. Vi fulgte veien helt ned til Liarlund, og krysset vestover mot Eidsbakkane, og på den nyanlagte stien.

Eidsbakkane
Tilbake ved bilen kom forskningsresultatet fram: Avstanden via Liarlund var nøyaktig den samme, og vi hadde lagt bak oss omlag 7 km på runden. Har du lyst å finne skattene, kan du lese mer på Gocaching.



Tid: 2t rundtur
Distanse: ca.7 km rundt
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Gruset sti, skogssti, småkupert
Cacher i området: 9 + omegn

<<< Trykk på bildet for å zoome

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar