Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 18. november 2012

Fuglen

Fuglen 537 moh
På Bjergafjellet i Vindafjord er de høyeste punktene 537 moh. Den nordligste av disse toppene, kalles Fuglen, og det går en godt merket sti opp dit, fra Vats. Goturlaget kjører ofte forbi fjellet, som ligger langs riksveien mellom Vats og Skjoldafjorden, og har i det siste blitt nysgjerrig på den.

Hvilket vær!?
Det er få beskrivelser av toppen, men etter å ha funnet en geocache ved parkeringsplassen, fikk vi en anelse om hva turen innebar. Nå gjenstod det bare å utforske turen.Værmeldingene var rent komiske i dag, så vi regnet med hva som helst. likevel ville vi på tur uansett, og ta det derfra.

Gjennom skogen
Vi parkerte på rasteplassen ved Litlås, og gikk traktorveien ned til dalbunnen. Det er mange veivalg nede i skogen, men vi holdt oss til høyre, helt til vi var nede ved Elleflåttjørna, da vi tok stien til venstre.

Herfra gikk det kupert gjenom skogen på sti, før vi kom ned til en rasteplass ved Sandvadtjørna litt lenger i sørvest. 


Sandvadtjørna
I iveren hadde vi allerede passert leden til fjell, og måtte gå litt tilbake før vi var på rett vei igjen. Nå fortsatte vi østover på våte stier, og noen plankebroer langs Elleflåttjørna igjen, hvor utsikten var nasjonalromantisk, billedlig talt..

Elleflåttjørna

Våte stier
Vi kom snart til traktorvei igjen. Denne leder til riksveien og gardene ved Elleflåt. Det er nok likevel riktig å gå gjennom skogen, slk som oss, for det er nok ikke like populært å parkere ved de private gardsveiene.

Bakken opp til fjellet
Traktorveien ble til skogsvei, bratt opp i skogen. En lang bakke som var verdt en pause på 400 moh. Utsikten snek seg gjennom greinene, og vi fikk bedre og bedre utsyn over Vats, Velle og Eikedalen, som ligger i et dalføre mellom Vats og Ølensvåg. I nordvest lå Døldarheia, majestetisk, med bratte Aksla i nordenden. Et enda høyere fjell som lot seg friste til en annen gang. Men snart var det tid for en pust i bakken.

Pust



Vi pustet i bakken, og litt på hverandre, før vi fortsatte høyere opp mot Fuglen. Nå på skogssti. Vi hadde omlag 140 høydemeter igjen, så det var bare å stå på, oppover i skogen. Vi var i underkant av 500 moh da treveksten ble mer glissen, og brakene overtok vegetasjonen. I et fantastisk lys kom både Fuglen og de andre toppene på Bjergafjellet frem.

Over tregrensa (ca.500moh)

Snart så vi også Mosarev-vatnet liggende omkranset av de jevnhøye toppene på fjellet. Har oppe kan man gå en 7-fjellstur fra topp til topp, i en ring rundt tjernene på fjellet. Det gjorde ikke vi. Vi satte istedet strak kurs mot Fuglen. Over tregrensen tar ikke det lang tid, så snart var vi oppe ved varden, og kunne se i hytt og pine. Mest i hytt, da.. Utsikten var slpende i dette vakre mørketids-lyset, og vi så langt.

Mosarev-vatnet
Fuglen
Men selv i vindstille var trekken påtrengende, så vi drøyde ikke lenge før vendereis. På tilbaketuren tok vi en sjokolade, og vel nede ved bilen lå Knapphus alt for fristende til, og lokket med en saftig hamburger, som lønn for strevet. Kalorier ut. Kalorier inn. Sånn skal en riktig fin høsttur være!

PS! yr.no vant værkonkurransen i dag, med sin gjetning på mer opphold enn regn.

Retur-track. Trykk på kartet for studie

Tid: ca. 3 t t/r
Distanse: ca. 9 km t/r
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: kjerrevei, skogssti, bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar