Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 16. april 2014

Kjerringtveit


Vi er på hytta i Svandalen, og været er upåklagelig vårlig. Det er likevel overskyet, når jeg drar med meg Benedikte på en morgentur, rett opp bakken mot Botnanutane. Vi tar først kjerreveien rett opp bakken, og går så "off-pist" rett opp mot den nærmeste kanten.

Bekkestova, sett ovenfra
Øverst i veien ligger ennå snøfonner på ca. 500 moh. I skogen hører vi kvitring av alle slags fugler, og har linsa klar på kameraet. Benedikte har GoPro-kameraet i handa og er klar for action.

"Trollskogen"
Der veien tar slutt blir bakken enda brattere og skogen enda villere. Snøfonnene ligger tett, uten at det gi særlig rasfare. Vi går der vi finner barflekker, og er snart oppe ved den første kanten i bakken. Men vi vil enda lengre opp, og går rett opp bratta. Her blir det mer vanskelig å komme oss frem, og vi må forsere noen snøfonner.



I bakken henger store tuer over kampesteinene, og store trær oppå de. Noen istapper fanger Benediktes oppmerksomhet, og med stor iver knuser hun det hun ser, etter at fotografen har fått gjort jobben sin, vel å merke...


Siste delen av bakken er svært bratt, og vi må til med både mot og klatreteknikker for å komme til toppen av bakken, men da er belønnngen stor. Her har vi god utsikt til Sauda, skitrekket i Svandalen og Kjerringtveit, der Bekkestova ligger. Vi er på 550 moh.

Benedikte på "kanten"
Vi ser oss om etter en annen rute ned igjen, men har oppe er det meste dekt av snø. Vi finner det enkleset å gå i høyden vestover. Etter kjeks og vann går vi vestover og finner en lettere vei ned igjen. Nå tråkker vi på bar mark litt slakkere nedover, gjennom trollskog, der bøndene ikke har ryddet hverken etter nedfallskog eller råte.


Bakken kjennes lang ned igjen, men det er lett å gå, og etter vel 2 timer på tur er vi tilbake på hytta, der resten venter på oss, og flere kommer....


Tid: ca. 2 t
Distanse: ca. 2 km
Terreng: kjerrevei, skog, off-pist, bratt, middels

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar