Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 4. mars 2018

Med Nansen til Svandalen

Basecamp Gohytta
Mellom vinterferie og påskeferie har vi voksenhelg på hytta, og sløver oss gjennom all skisporten vi kan oppdrive på basecamp Gohytta. Søndag lirker det voldsomt i skiskoene, for jeg har investert i nye Nansen-ski med kortfeller, og ivrer etter å prøve ut disse i motbakkene opp til Djuvsbotn.


Fra basecamp har det nå blir gode opptråkkede løyper helt til topps, og vi får bare testet ut løssnø gjennom 100 meter. Så er vi på OL-standard, men motbakkene er der likevel. Vi tar Klæborykket den første bakken til Slettå, får vi dumper oss i Bjørgengliding til skitrekket, og fortsetter opp med et Sundbyrykk til neste avsats, hvor vi fortsetter å triumfere med  Kruegertempo.


Men så blir vi lei OL-maset, og tråkker i Nansenteknikk gjennom løssnø.



Så er det siste Wengdansen opp til Skarvet, hvor det flater mer ut i svensk stil. Det holder ikke, for Dyrskar frister rett der oppe.

Skarvet

Ja, så blir det vel litt Dyrhaugsnubling opp siste bakken. Sola skinner helt dit, men ikke lenger.

Dyrskar
Da er det bare å kjøre nedover igjen i fryktløs Svindalutfor, og myke super-G svinger a la Jansrud. Kilde gjør det nok bedre neste år...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar