Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 19. september 2024

Sønnanåheia


Sønnanåheia ligger over Vikedal nesten 400 moh. Turen er det en god bakke opp fra start, et utsiktspunkt og en liten rundtur på platået. Vi fikk tipset fra Friluftsrådet, og tar den som en ettermiddagstur. Parkering er ved Vikedal kyrkje. 



Vi går fra kirka og opp Kristtornvegen mot Urabø. Etterhvet inn på gangsti etpar svinger opp bakken før vi ser skilting inn til Sønnanåheia gjennom skogen. Skogen ligger der fint i kveldssola og vi gå i brattbakken opp til skogsvegen. 


Da er det bare å følge den til 280 moh, før vi kommer inn på skogsti igjen og opp mot platået. 


Midtveis i skogen deler stien seg, og her starter rundturen i heia. Vi holder oss til høyre og kommer etterhvert bort til utsiktspunktet.


Her er det stup ned til Sønnanå, så vi ser hele Vikedal og hustakene nærmest. Vi har ingen barn å passe på, og ikke hunder heller, så vi våger oss ut på kanten og poserer.



Fristelsen er stor videre innover platået, så vi forsøker oss på rundturen, som er en omvei pånoen hundre meter. Der oppe er det bergfuru som regjerer, og terrenget er lettgått og fint. Vi får en smak av Kittelsen før vi labber ned til stikrysset og deretter samme steg tilbake.



Dette ble en fin høsttur i kveldslyset, og med fine stier og tydelig skilting kan turlaget trygt anbefale dette som en ekte gotur.

Middels
Tid: 2t rundtur
Distanse: 4 km rundtur
Høydemeter: 360m (450 totalt)
Terreng: Bilveg, gangsti, skogsti, skogsveg, fjellsti, skog, myrlendt, utsiktspunkt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar