Hesten

Nordlandet på Senja

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 6: Hesten

Posering foran Segla

Egentlig skulle overskriften vært "Selfie-toppen Hesten", for det er det de fleste gjør på denne toppen og andre topper på Senja, og verden for øvrig... Men denne toppen er mest populær, for utsikten er overmåte spektakulær, med knivsegget Segla i sør og tindene på neset "Nordlandet" i nord. På Senja er dette selveste "Instagram-toppen" og derfor flittig besøkt døgnet rundt. For oss er dette den sjette dagen og den sjette turen under vårt opphold på Senja. For tredje kveld på rad søker vi oss til solnedgangen som aldri går ned. men nå ha vi startet på siste uka med midnattsol her på Senja, og for andre gang er utgangspunktet Fjordgård.

Vi nyter dagen i sol og sommer på basecamp, før vi igjen parkerer på den gode parkeringplassen ved skolen. Vi går (feilaktig) opp mot stikrysset ved Holta. Det gir oss en god omvei, for vi må uansett ned til skitrekket lenger nord i grenda. Men her er det uansett god turveg, og trolig også en skiløype vinterstid. 

Segla sett fra alpinbakken

Endelig nede ved skitrekket går vi opp i løvskogen oppover i effektiv høyde. Segla ligger der som en bratt vegg foran oss, og ser ikke like knivskarp ut som den skal vise seg å være. Den er likevel loddrett og avskrekkende, så vi frister oss til å hovere over at vi allerede har vært der oppe. Kanskje enda mer imponerende er Grytenuten som strekker hals på andre siden av fjorden, der den rødmer i sensola.

Grytenuten t.h.

Lenger oppe blir Segla smalere og vi har en bratt ur foran oss på nordsiden av dalen. Vi går opp denne og kommer til en fjellrygg med Stavelitippen til høyre / øst og Hesten til venstre / vest. Vi har allerede satt målet og er på full fart over ryggen og inn i det bratteste partiet på turen. 

Hesten i sikte

Nå kan vi se ned i Korkedalen og opp på kongene på Nordlandet. Der ligger de majestetiske; Inste, Ytste og Midtre Kongen. Disse er klatrebratte og kjekkest å bare se på... for oss.

Kongene på Nordlandet

Vi fortsetter opp mot et klyveparti på sørsiden av Hesten. Der vi bruker alle fire. Men det finnes også en sti på nordsiden, som riktignok er bratt men ikke like krevende. Den stien velger vi å gå ned igjen utpå natta. Men nå må vi komme oss opp, før det flokker seg til på toppen.

Mens vi klyver opp bratta kommer havtåka sigende. Den begynner å bli forutsigbart... Men havtåka er normalt her oppe. Det som kanskje ikke er like vanlig, er at den forsvinner til frokost hver dag mens vi er på basecamp. Men nå leker den seg og legger et mykt bomullsteppe rundt Segla, slik at hele naturen blir personifisert....

Vel oppe på toppen skjønner vi at det er bokstavlig 90 grader stup ned til Medfjorden. Dermed bestemmer Godama seg for å posere på en liten knaus, slik at alle skal holde pusten, og noen besvime...

Nå er det straks midnatt og lyset bløtes opp til maksimum. Mens havmåka famler rundt fjellene går vi sakte ned igjen og opplever det hele. Igjen er vi her i sentrum av opplevelsen....

Middels

Tid: ca. 2-3t. t/r

Distanse: 4 - 5 km

Høydeforskjell: 410 meter

Terreng: Skogsti, løvskog, plankebruer, ur, berg, bratte partier, luftige partier, utsikt

Ut.no

Padling i Bergsfjorden

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 5: Padling i Bergsfjorden

Laukvika

Natt til i dag opplevde vi midnattsolriket fra et Sukkertoppen, med utsikt over Bergsfjorden og den eneste skjærgården på Senja. Da bestemte vi oss for å bruke dagen til å sole oss og kvelden til å padle ned midnattsola i skjærgården her fra Hamn. Vi har lett etter plasser til å legge ut kajakkene, for det er lite tips å finne på Internett eller sosiale medier. Men det ser ut til å være mulig å komme seg ned i offentlig eiendom et par plasser ut mot Hamn. 

Ikke langt fra det tidligere "Trollet i Senja" finner vi Laukvik, som har en fin leirbunn med stein og tang innerst fjæra. Her er det enkelt å parkere, og lett å legge ut kajakkene. 

Sukkertoppen i sikte 

Vi kommer så vidt ut på vannet da vi ser gårsdagens topptur bak oss, der den ytterste pinakkelen er Sukkertoppen. Litt utpå kjenner vi solgangsbrisen puster oss i redningsvesten. Her oppe i nord er det ettermiddag og helling mot kveld kl.22.00...(!?) Mot oss kommer det kajakkpadlere og en på SUP. Vi har ikke sett noen kajakker på fjorden her før nå, så hilser og tar en prat. Det er lokale kjentfolk som gis oss tips om å padle til Store Færøya. Der er det såkalt "grøntvann", der leirbunnen synes godt i det klare vatnet og på Færøya har strendene langgrunne.

Men imens praten går, ser vi sola er på full fart bak fjellene, slik at Færøya forsvinner i skyggen. Selv om det er fristende å padle ut dit, er det midnattsola vi søker i natt, så vi holder oss i området rundt Finnsæter og knipser solbilder, måkeskrik og hverandre, før vi returnerer etter etpar timer på vannet.

Hadde vi vært tidligere ute, ville vi ha fulgt anbefalingene og padlet til Store Færøya. Next time!

Enkel

Tid: 1-2 timer

Distanse

Farvann: skjærgård, hav, strender

Ut.no

Sukkertoppen

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 4: Sukkertoppen

"Sukkertoppen" høres jo søtt og uskyldig ut, tenkte jeg når vi dro ut til Hamn i Bergsfjorden for å ta en kort midnattsol-tur over Senjas skjærgård. Med sin uskyldige høyde på 456 moh og distanse på 2 km opp, virket dette som en enkel tur. Men jeg stusset litt over at den var beskrevet som krevende...

Klokka 22.00 starter vi oppover lia. Nå har vi vært i nord noen dager, og har allerede snudd litt på døgnet. Med god varme om dagen blir fotturene mer behagelige på svale kveldstemperaturer. Her oppe trenger vi ikke å bekymre oss over lyset. Tvert i mot er det nå på kvelden og natta lyset er best for fotografen, med mykt ettermiddagslys og et mystisk nattelys når klokken slager tolv.

På gode stier kommer vi oss raskt opp bratta til første av mange utsiktspunkt. Hamn ligger rett nedenfor på et nes med holmer og øyer utover Bergsfjorden. Stiene frem til den siste bratta er veldig gode, og tyder på at turismen også har nådd Senja. Vi er ikke alene på tur. Foran oss er det godt tempo blant turister med samme tanke som oss. Her er det bare å følge lyden.

Det tar ikke lang tid før vi er over det første vatnet, og kan se en fjellformasjon som ligner en sukkertopp over oss. Jeg tenker at det er toppen, og gleder meg over denne lette kveldsturen. Storvatnet nedenfor oss var en gang regulert til industri, som et av verdens første vannkraftverk, tuftet på  Senjens nikkelverk, sent på 1800-tallet. For noen dager sider fant vi et dagbrudd  nede ved sjøen, og leste oss opp på historien. Men nå er vi mest opptatt av utsikten, som det er mye av på veien videre.

Storvatnet

Et par skritt senere skjønner jeg at vi ikke skal opp på en sukkertopp, men et knivblad. For når vi følger lyden går de andre turistene mot en skarp topp som ligger skjevt opp mot de høyere tindene. Det er nå pulsen min begynner å slå... 

Sukkertoppen

Turen opp fra Grytvatnet er lenge veldig fin, der vi går på svaberg med en usannsynlig vakker utsikt rundt oss, og det er det som fanger oppmerksomheten, før vi nå går inn i et svært bratt parti. 

Grytvatnet

Bergsfjorden

Stien oppover knivbladet er tørr, løs, og svært bratt. Lenger oppe ser vi folk balansere seg på en smal sti bortover til et en bratt klippe som de må klyve opp. 

...men her stopper det opp

Da jeg ser folkene som strever lenger oppe, kjenner jeg frykten siger på. Her er det ikke rom for å snuble eller gjøre feilsteg.. Vi kommer oss et stykke opp mot det verste partiet, men da trekker hodet mitt i "brekket" og jeg "fryser" til. Jeg klarer ikke gå et skritt til, og snur meg for å gå tilbake. Med den store skjelven klarer jeg å komme meg ned til et lite platå og pulsen går ned igjen. Denne toppen klarer jeg ikke. Det blir full stopp 50 høydemeter fra toppen.

Skuffelsen sitter noen minutter, før vi får oppleve noe av det vakreste Senja leverer denne sommeren. På vei ned har disen lagt seg i fjellsida og ut mot fjorden får vi en rekke motiver, som gjør at natta blir lengre og minnekortet fullere...

Hamn

Vi sitter igjen med et overveldende inntrykk av denne dagen også. Turen oppover er en opplevelse i seg selv. Her er det bare å gå så langt en våger. En nydelig tur er det uansett...

Middels / Krevende

Tid: 2-3t t/r

Distanse: 4 km t/r

Høydeforskjell: 430 m

Terreng: Skogsti, ur, berg, bratte partier, eksponert, utsiktspunkt

Ut.no

Husfjellet

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 3: Husfjellet

Godama har hatt Senja øverst på ønskelista lenge, og i år er det hun som har tatt seg av hele researchen, og fått en" bucketlist" over hva man må gjøre på Senja. Husfjellet står som en klar favoritt hos de lokale kjentfolka, og derfor går vi hit i dag. 

Vi begynner også å forstå at vi er mer enn heldige med været denne sommeren, som slett ikke er en selvfølge her oppe. For noen år siden opplevde vi mye havtåke i Vesterålen, og den opplever vi her også, men bare nattestid. Så når vi la oss i går var det svalt med havtåke over campen, mens når vi våknet varmet sola opp govogna og hele campen. I dag koser vi oss lenge med frokosten før vi kjører en liten time til Skaland i Bergsfjorden. Hele veien er på nasjonal turistveg, og gir oss ikke fri fra omgivelsene. Vakkert!

På Skaland er det velorganisert parkering med hurtiglader til el-bil, men det er ikke så mange plasser. Lenger borte er det en overfylt campingplass, men vi er heldige og klarer å finne en parkeringsplass ved kulturhuset. Nærbutikken er på andre siden av gata, så her er det greit å ta med seg forfriskninger uansett ukedag eller tid på døgnet. Butikken er nemlig selvbetjent og derfor døgnåpen (!). Vi tar med oss noe godt, og så er det bare å sette i gang. 

Turvegen fra parkeringsplassen er på en drøy kilometer med lite stigning, men så blir det bratt opp skogen. Her går vi gjennom tett løvskog før vi kommer ut i det fri og fortsetter på lyngkledd berg opp til høydepunktet i Sommardalen 327 moh. 

Sommardalen: t.v. Husfjellet t.h. Litjebrusen

Nordfjorden og veggen til Finnkona t.v. Gokona i forgrunnen

Vi får en vid utsikt over Bergsfjorden og oppdager den fineste (og omtrent eneste) skjærgården på Senja. Utenfor er det åpent mot Norskehavet, men vi håper på fine stille dager til å få fuktet kajakkene, og det skal vise seg....

Bergsfjorden. Hamn midt i bildet

Inne i Sommardalen må vi gjennom et mer fuktig myrlendt område før vi begynner stigningen opp på ryggen av Husfjellet. Til å begynne med er bakken ganske bratt, men så kommer vi ut på eggen mellom Husfjellet og Litjebrusen, og tenker på å ta en liten omvei når vi skal tilbake. 

Her oppe heller fjellet bratt ned til Ersfjorden / Steinfjorden, og veggen strekker seg opp til toppunktet hvor en pinakkel står ut fra veggen og skremmer livet av oss. Bakken er jevn og fin opp til skiltet, mens selve toppunktet er lenger nordøst på ryggen.

Vi våger oss ut eggen ut mot punktet og får et par luftige opplevelser hvor synet detter rett ned i veggen som stuper 300 meter loddrett ned i Stordalen. Men til min store overraskelse klarer jeg å sno meg ut til toppunktet uten større frykt. Blir nesten litt overmodig, men det er det kun jeg som tenker...

Nå returnerer vi til det litt flatere partiet ved skiltet, og glaner litt på pinakkelen som stor ut fra veggen. Gidama våger seg litt ut mot den for en aldri så liten fotoseanse, men hun kommer trygt tilbake for å nyte utemiddag. For i dag er det også godvær over all forventning og hele dagen vår blir tilbrakt ute.

Etter et godt måltid har vi fortsatt et fantastisk vær, så vi bestemmer oss får å gå eggen ned og opp til Litjebrusen. Det blir en fin retur med nye motiver og en herlig forlengelse av dagen.

Ned fra Litjebrusen er det igjen ganske bratt og en ny dal åpenbarer seg ned i de stupbratte sidene på østsiden. Her kan vi se helt ned til Ersvika 500 nede i bratta.

Det er litt uenighet om denne turen er krevende eller middels krevende. Dette fordi stien opp er jevn med kun korte bratte partier. Tur - retur er stien 8 km lang og med en stigning på over 600 meter kan den derfor være krevende for mange. Men vakkert og verdt det, uansett hva den krever..

Middels/Krevende

Tid: ca. 4 t t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: ca. 627 m

Terreng: Turveg, skogsti, berg, ur, myrlendt, bratte partier, utsikt

Ut.no