Ånderdalen nasjonalpark

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 10: Ånderdalen Nasjonalpark

Kapervatnet

Vår siste dag på Senja bestemmer vi oss for å lukte på nasjonalparken på øya. Etter min mening burde hele øya vært nasjonalpark, spesielt det vestlige og nordlige spektakulære landskapet, som danner hundrevis av topper, daler, fjorder og viker. 

Men nå skal vi inn i dalområdene som er vernet. Ånderdalen nasjonalpark er vernet på grunn av sitt urørte fjell-landskap med udyrket furu og bjørkeskog. Vi skal ikke inn i den mest populære innfallsporten i sørenden, men bestemmer oss heller for et lettgått høydedrag fra nordvestsiden av parken. 

Vi starter fra veien ved Gjeska. Etter hundre meter passerer vi grensa inn til nasjonalparken og fortsetter oppover i bjørkeskog med lyngdekt skogbunn opp over Kolkjerkdalen. Oppe i bakken får vi øye på en liten foss. Det har vært tørt noen dager, så det er ikke så mye fres i fossen i dag. 

Når vi kommer opp over fossen ser vi den karakteristiske ryggen til Kolkjerka. Denne skal være i sikten vår hele turen i dag og i flere vinkler. Skoggrensa her ligger på 200-300 moh, så det er ikke lenge før vi er i åpent landskap over Kolkjerkdalen og kan se en ferdigplukket multemyr foran oss. Kun èn bær ligger igjen...

Multemyra er ferdigplukket

Gjeska og Sifjorden. 

Kolkjerka

Det er en herlig følelse å gå i lett landskap etter alle de bratte kneikene vi har vært gjennom den siste uka. Men vi har selskap av kleggen, og forstår at det her høytid for blodsugere. Det demper likevel ikke gleden av å gå i urørt natur.

Lenger oppe i bakkene stresser en Heilo-familie. Her må det være nybakte fugleunger, for Heiloene flyr rundt oss i alle retninger og gjør sitt beste forsøk på å avlede oss fra kullene sine. Her har de slått seg ned i et tjern som er påfallende likt paradis...

Heilo

Paradis

Sørfjellan

Litt røffere landskap blir det lenger oppe mot Søre Kaperskaret. Stor steiner har kløvet og ramlet seg ned mot leden vår, selv om det nok ikke var i går... Vi trasker gjennom det høyeste partiet på turen, 411 moh og ser nå ned på et vatn med lite vegetasjon rundt seg. 

Inn i Søre Kaperskaret 400 moh

Over vatnet viser Kolkjerka seg fra en annen vinkel og nå kan vi se "Nonnene" som er på vei til gudstjeneste. Selv lovsynger vi naturen nedover skaret og ser snart Kapervatnet langt der ned. Ned langs bekken ligger det flere små kulper mellom urdekte lier og berg, der bjørkeskogen kjemper seg opp av skrinn jord.

Kolkjerka og nonnene

Kapervatnet i sikte

Det er drøyt 2 km ned til vatnet og stiene er litt utydelig den siste kilometeren nedover, men vi forsøker oss på logikk og går i retning vatnet. Nede ved vatnet finner vi en fin skråning ned mot grunt vatn i vestenden av Kapervatnet. Her slår vi oss ned og gjør oss klar for et bad. Luft-temperaturen har så langt ikke vært høyere under vårt opphold på Senja og vi har dampet oss hele veien hit. Et godt bad blir på oss begge. I dag er det perfekt badetemperatur, en plass mellom lunkent og varmt.

Kapervatnet

Opp av vatnet igjen skjønner vi nå at vi har lokket til oss en kleggsverm, så å sitte rolig blir ikke et alternativ. Vi gjør oss klar for å fiske. Vi har nemlig vippset et dagskort for å få fiske her, og satser på ørret til middag. 

Vi går ikke langt før vi ser det vake småørret rundt ei lita vik, der bekken kommer ned fra dalen. Vi har med oss noen enkle fiskestenger og har montert etpar spinnere som skal irritere på oss fisken. 

Og etter kort tid biter det på en 200 grams, som Godama plukker opp. Selv fortsetter jeg med godt mot, men etter etpar timer forstår vi at vi nok har forstyrret fiskeplassen, og må klare oss med èn fisk. Med oss har vi potetmos, så da blir det et lite måltid før vi bestemmer oss for å returnere,

På vei tilbake sliter vi med å finne stien, så går litt manngard  før vi endelig ser noe som ligner merking. Lyset har blitt magisk i løpet av tiden vi har kost oss i dalen, så på vei hjem finner vi mange motiv å ta med oss sørover. For her ender oppholdet på Senja for denne gang, etter ni fantastiske turopplevelser både dag og natt på verdens vakreste øy.

Middels/ Krevende

Tid: 4t t/r

Distanse: 13 km t/r

Høydeforskjell: 410 m / 600 m t/r 

Terreng: Skogsti, fjellsti, svaberg, ur, delvis merket, jevn stigning, bjørkeskog

 

Ut.no

Barden

Barden og Nordlandet

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 9: Barden

Barden i sikte fra Basecamp Fjordbotn

Etter turen til Sjurvikstindan var vi ikke hjemme før i 02 - tiden. Så vi tok en lang soveøkt utover formiddagen ved basecamp, bare for å nyte den nydelig Nord-Norges- sommeren. Men hele dagen ser vi bort på Barden. Det er et fjell som ligner på en barde, så min teori er at fjellet er oppkalt nettopp etter dette. :-) Denne dagen i sola bestemmer vi oss for å gå opp til Barden og i dag er vi på vei til det som skal bli vår siste topptur på Senja i denne omgang.

Vi starter ved tunnelåpningen på eidet ovenfor Medfjordbotn. Her i området har vi vært tre ganger før, for fjellene på Nordlandet er for spektakulære til å la være. Ved tunnelåpningen er det en god parkeringsplass, dessuten god info om den middels krevende toppturen. Oppover ser vi en dyne legge seg på aksla ovenfor oss. Men vi er optimister og håper på å slippe havtåka idag....

Når vi kommer opp på aksla er det et stidele til Keipen og den lille Daven rett der borte. Men vi går mot vestre og retning bratt egg. Det går ikke for på denne aksla for skyene leker seg i Ørnfjorden og utover Nordlandet. Dermed blir det mange spektakulære motiv allerede nå.

Det bratteste partier er rett rundt hjørnet og her må man tåle litt høyde og smale ster opp en bratt skrent. Stier er trygg og god, så det er muligens bare det psykiske man kan slite med her. I tillegg er partiet veldig kort og snart er man på mer behagelige stier igjen. 

Her oppe ser vi den skarpe eggen med et loddrett stup ned mot Ørnfjorden. Stien er på trygg avstand fra kanten, men om man våger seg kan man ta en titt, sånn av hensyn til adrenalinet... 

600 meter loddrett ned til fjorden

Og slik går turen videre med nye og gamle motiver som spretter opp på kanskje verdens fineste sommerdag. Overalt rundt oss har vi spektakulære topper. I sør ligger kongen av Senja: Breitinden. I øst ligger storslåtte Keipen og Grytetippen, mens nordover ser vi hele Nordlandet stikke seg nordover mot havet.

Øyfjorden

Breitinden, Senjas høyeste

Grytetippen med Keipen bak

Nordlandet med Segla nærmest ser vi først når vi er på toppen

Vi følger eggen trygt oppover til vi kommer til en enorm gressbakke, ca. 600 moh. Her ser vi rutas letteste parti bort mot Barden. Det er nesten flatt med en liten slakk bakke til toppunktet. Der oppe slipper vi fuglen fri og tar en aldri så liten drikkepause, før vi vender ned igjen i et enda bedre lys. 

Barden i sikte

Nydelig kveldstur tilbake

Middels

Tid: 3 - 4t. t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: 550 m

Terreng: Gode stier, merket og skiltet, svaberg, bratt, luftig, fuktige partier

Ut.no