Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 30. september 2022

Aurdalsdalen


Navnet kan lett forveksles med Aurlandsdalen, men denne er er en miniatyr i overkommelig nærhet. Hadde navngiverne vært greie hadde de kanskje begrenset seg til Aurdal, men her holder det ikke, nei. (!) Denne dalen er en av Norges tusener av daler, og vi er heldige som kan krysse den av lista, for vi kommer ikke til å krysse av alle... 

Dalen ligger i Vats, en av vår vakreste dalfører i nordfylket. Her liker vi oss alltid, og denne lille sidedalen er ikke noe unntak. 


Vi starter ved garden som på kartet heter Aurdal, men er drevet av familien Haslemo. Denne ligger der dalen slutter. Her er det ordnet parkeringsplass og god skilting fra det lokale turlaget med Jon Arne Velde i spissen. Dette navnet er verdt å merke seg, for maken til ildsjel ser man sjeldent. Han har visst skiltet alle turene i Vindafjord, og turbeskrivelsene hans finnes på ut.no.


Vi følger gårdsveien oppover dalen, og får raskt oppleve landdbruksidyllen, der veien går ved den fine Aurdalselva, og videre opp mellom beitene ved foten av Aksla.



Veien går videre opp i skogen og til brua ved Fjellgardsbakken. Her er det en rasteplass, parallelt med en grushaug og noe graps. Dermed dropper vi rasteplassen og starter på bakken opp gjennom skogen. Septembersola gjør sitt ypperste for bløtt lys og lange skygger. 





Stien til Sønnanåstølen

Opp fra bakken får vi skilting til Sønnanåstølen, mens de andre skiltene peker på nye fristelser. Her går vi til høyre og inn gjennom litt løvskog før vi kommer inn i et bløtt myrområde. Det nydelige Sønnatjørnet ligger vakkert foran Stølshaugen, og den gylne årstiden viser seg i sin fineste prakt.


Vi går opp til stølen og skjønner at denne er restaurert av et lokallag. Men ingen flere invitasjoner for øvrig, så vi spiser matpakka og returnerer. 

Sånnanåstølen

Et studie av kartet viser en kjerrevei på andre siden av tjernet. "La oss prøve", sier jeg... Men turen blir på en gjengrodd sti. Selv om vi ser rester av gammel vei, er det lite som tyder på at denne veien blir brukt i fremtiden. Vi karrer oss tungvint nedover, og ser til slutt en bedre vei på andre siden av bekken. Bare 500 meter omvei, men ikke verdt det...



Aurdalsdalen er i det hele en idyllisk liten dal. Her kan man gå videre til Sandeid, eller på fine topper som omringer dalen. Dette er et område vi kan tenke oss å komme tilbake til.

Enkel
Tid: ca. 2 t t/r
Distanse: ca. 7 km t/r
Høydeforskjell: 210 m
Terreng: grusvei, skogsti, lettgått, våte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar