Ponta da Piedade

Camp Algarve

For de ukjente: Algarve er sørkysten av Portugal og ligger vest for Gibraltarstredet. Vi deler derfor det samme Atlanterhavet. Navnet kommer fra Arabisk: "Al-Gharb", som naturlig nok betyr "Vesten". (Dette fra før Leiv Eiriksson oppdaget Vinland). Vi liker oss best i Norge, men de siste høstferiene har vi vært rammet av demotiverende vær og korte dager, så i år har vi bestemt oss for en aldri så liten utflukt i spektakulære Algarve. På en uke klarer vi å sondere store deler av Algarve kyst mellom Lagos og Faro. 

Ponta da Piadade

Ved Lagos ligger "stedet av nåde" som Pontas da Piedade betyr. Dette var sted der bønnen skulle gi nåde til de sjøfarende og fiskere. Etterhvert kom et fyrtårn og nå en viktig turistattraksjon. Klippeformasjonene er spektakulære både sett fra land og til havs, der Atlanteren har skuret og slått inn i de myke sedimentære fjellformasjonene og gravd ut grotter og buer over ca 23 millioner år, så lenge jeg kan huske hvertfall. 

Vi parkerer ikke langt fra fyrtårnet og går målbevisst på betongstiene til klippene. Klippene stuper 40 meter rett ned i havet, men er på ingen måte rette stup. De sedimentære steinmassene har erodert i 23 millioner år og har derfor fått god tid på å forme sitt knudrete og ujevne utseende.

Det er det bueformasjoner og grotter i omtrent alle klippene vi ser. Nede ved vannet leker kajakker seg mellom klippene, og båter med turister sviver rundt i stor fart, for å rekke neste gruppe om en time eller to. Men innimellom er det fredelig og naturlig...

Stort sett er stiene laget av betong eller plankebruer, og noen steder kan vi gå ned til havet på fine trapper, slik som ved fyrtårnet, der det går trapper ned til en liten havn. Det er selvsagt kommersielt der nede, men likevel en opplevelse å komme ned til Atlanteren...

Vi kommer oss opp igjen og fortsetter videre. For å sikre oss overblikk over landskapet, sender vi opp foggelen og tar noen bilder. Her er det grotter og krater over det hele, og det vil ingen ende ta...

Den neste trappa ned til havet er lagd av tre og leder oss ned til Praia do Camilo, som rett og slett betyr "kirketjenerens strand". 

Det er lite reliøst nede ved stranda, men en tunell leder oss til søskenstranda like ved. Vannet har blitt høyt i mellomtiden, så vi kan bare glemme å komme oss tørrskodd gjennom området. Tunellen er tydeligvis håndlaget, men en morsom kuriositet.

Siste stopp denne dagen er Praia Dona Ana, som betyr noe sånt som "Fru Anas strand". Her forsøker Godama seg på bading, men bølgene slår heftig så det blir heller fotoseanse og modelloppdrag... Denne ruta kan anbefales, kanskje spesielt utenfor turistsesong, for ellers må man photoshoppe vekk hundrevis av folk per bilde.....

Praia Dona Ana

Enkel

Tid: 1-3 timer

Distanse: 5 km rundtur

Høydeforskjell: ca. 40 m (135 m totalt)

Terreng: Betongstier, Plankebruer, sand, skiltet, trapper, bratte partier, strand, utsikt

Wiciloc

Ravnafjell før gondolen

Ravnafjell sett fra Djuvsbotn

I disse dager blir det utredet forslag om gondol opp skitrekket i Svandalen med Ravnafjell som byggetrinn 2. Naturen i øvre Svandalen er allerede berørt av skitrekket, men om sommeren er inngrepene ikke så ille som en skulle tro. En gondol vil nok bli mer merkbar, så da tenker jeg vi tar turen opp før det skjer noe her. 

Ravnafjell er den nærmeste 900 meteren til Basecamp Gohytta, og I dag tar vi til og med bilen opp til Djuvsbotn for å forkorte turen med noen kilometer og 250 høydemeter. (NB! Det er ekstremt dyrt å parkere her oppe dersom du ikke har hytteavtale). 

I dag har vi planer om å følge stien, i motsetning til sist. Vi går opp stien mot Hustveitsåta, men vender til høyre / nordvest i retning Ravnafjell. Nå inn lyngheier og etterhvert i myrlendt område. Det er tørt og fint i dag, men dette partiet kan nok være betraktelig våtere. Jeg skuler bort på Vardanuten / Hakasakkegga for dette fjellet tenker vi å bestige en vakker dag....

Hakasakkegga / Vardanuten

Tjuvanuten

Det går jevnt oppover og stien slynger seg i store buer opp fjellsida. I ett parti går vi på undersiden av ei ur med fine byggeheller. Her velger vi gravstein før vi runder ura og fortsetter på oversida.

Nå ser vi rett på masta, og har bare en lett spasertur bort til toppunktet. Så har vi kanskje sett utsikten nedover Svandalen for siste gang uten gondol, dersom vi ikke rekker opp før den blir bygget...

Ravnafjell 983 moh

Mot Etne / Ravnafjellvatnet

Prøv å finne 2 fjellfolk

Middels

(fra Djuvsbotn)

Tid: 2t t/r 

Distanse: 5 km 

Høydeforskjell: 400m 

Terreng: Fjellsti, ur, bratte partier, våte partier

Se turbeskrivelse fra skitrekket under:

Ut.no

Tengdalsnuten

Det var forrige gang vi var i Tengdal at vi tenkte oss opp til nuten ovenfor. I dag er værutsiktene gode, så da tar vi med oss utemiddag og stikker avgårde. Selve oppstarten fra Åbødalen er overraskende. Her er det nemlig vegdrift i bakkene. Området er stengt. Men på en søndag tar vi sjansen på at vi ikke er i fare, så forsøker oss forsiktig opp bakkene til Liabrekka. Nordover er det nybrottsarbeid og det ser ut til at hytteeierene i Tengdal er lei av å traske i bratta, for nå blir det visstnok bilvei.

Vi fortsetter derimot på den vante gamle kjerreveien opp Liabrekka, men må gi tapt til det moderne samfunn bare etpar meter oppe i brekka, der nyveien er brøytet fram og vi må på grusveg resten av ruta  opp til Tengdal.

Den nye veien går ikke helt inn i Tengdal. Noe vi friluftsfolk setter pris på. For det autentiske hyttetunet ligger der som før, og ingenting er ødelagt i området. Det har siden sist blitt skiltet en "omkjøring" rundt hyttetunet, men den stien er så utydelig at vi til slutt bare må sikte oss inn på fossen og dalstrøka ovenfor. 

Tengdal

Det er nydelige i blåbærlynga i dag, der vi vasser i høstens farger, med en rolig foss sildrende på vår høyre side. Bakken opp går greit og vi dreier nå nordover og inn i Grønstølsdalen. Det ligger noen morenevoller ytterst i dalen og peker oppover. Vi følger stien mot de og følger stien innover dalen. Tengdalselva kulper seg nedover, og Godama begynner med en gang å snakke om bading..

Grønstølsdalen strekker seg 2-3 km innover mot Nonskiljene og opp på Brekkå. Det er et stort fint beite for sauene som er her hele sommeren. 

Grønstølsdalen

Vi fryder oss over å ha fått en ny vakker tur på reportoaret i Sauda. Naturen er helt sensommer, sola står fremdeles høyt og på sidene er det bratte fine skrenter opp til Nordlia og Tengdalsnuten. Inne ved Nonskiljene ser det ut til at det går an å gå opp et skar, som en snarvei til toppen, men vi følger stien inn til Brekkå og dreier sørover igjen over hele fjellryggen.

Oppe på ryggen er det fine småtjern som glinser i blått mot godværsdagen, og lyng og fjellgress farger berget med fine høstlige farger. 

På toppen nyter vi utsikten av Sauda og Saudafjorden og kan se helt til Gohytta i Svandalen og fjellene i øst som vi har vært på. Her er det bare å sende opp foggelen, som vi flyr over Grønstølsdalen og Tengdal, slik at oversikten blir komplett.

Etter en matbit returnerer vi, men Godama har lovet meg at hun skal bade, så nede i Tengdalselva hopper hun uti en kulp og beviser at hun er ei ordentlig friluftsjente....

Med unntak av bratte veier i starten har denne ruta vært lettgått. Den er likevel lang med mange høydemeter, så det tar oss 2,5 time å komme til toppen, i goturtempo. Totalt er vi ute sånn omtrent hele dagen, slik vi pleier...

Krevende

Tid: 4-5 timer t/r

Distanse: 13 km t/r

Høydeforskjell: 780 meter

Terreng: Grusveg, kjerreveg, fjellski, berg, bratte partier, tørt 

Ut.no