Sjursviktindan

Sjurvikstindan 836 moh

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 7: Sjurvikstindan

Denne turen er langt fra basecamp Fjordbotn og diagonalt sett helt på andre siden av Senja. Senjas sørside består av mye lavterreng mens det mot øst reiser seg noen kraftige nuter seg i området som kalles Senjehesten. Vi skal i dag på høyreiste Sjurvikstindan (836 moh) med utsikt mot spektakulære Manen. (Manen til hesten vil jeg tro.....?)

Vi kjører til Sjurvika, som er et par kilometer for langt, for parkering er litt utydelig her. Men rundt skiltet er det plass til et par biler, og det ser ikke for ille ut om man parkerer langs veien heller... 

Det er ikke særlig avskrekkende å gå opp de slakke bergene på Skjellneset, og omtrent med en gang får vi øye på Sjurvikstindan med en voksent bratt bakke langt der fremme. 

I det hele tatt blir det en avslappende start på vandringen, vel og merke med kleggdøden i hælene... og armene og nakken.... Over bergene kommer vi inn i fin  blandet skog, med autentisk bekk sildrende ned. Autentiske vartfluer svirrer rundt hodene våre, men landskapet er for mektig til å irritere seg over bagateller. Selv om dert kryr av bagateller her..  - det har vært godvær her en uke... 

Etter et kort parti med glissen skog er vi igjen ute på berg. Nå ser vi et fint lite vatn nedenfor oss. Dette vatnet skal gi oss mange forskjellige motiver utover mot midnattsola. 

Men nå har vi den første lange ura foran oss. Når vi stirrer oppover får vi kink i nakken, så den er bratt, ja... Men enda mer kjenner vi det når klatringen starter. Etter seks dager med seks turer, begynner kroppen å merke høydemeter, så veldig fjellgeit er vi ikke oppover. 

300 moh 300 høydemeter opp bratta

Heldigvis dukker ei rypefamilie opp i stien, og vi får en liten pause, med god underholdning. Her klukker rypa og gir beskjed til ungene som vrimler i alle retninger og gjør et vellykket forsøk på å forvirre oss. Pusten blir i bakken og bena fortsetter oppover.

Rypepause

Bak oss brer utsikten seg i økende grad, med Sjurvika nedenfor oss og Meløyvær ute i havet. Lenge sør strekker Hinnøya seg i alle mulige retninger, mens Andøya flater seg ut i vest.

Over denne lange ura får vi et flatt parti fra 600 moh og bort til den siste ura. Den siste ura oppleves ikke like krevende. Kanskje fordi vi nå ha varmet opp muskelaturen, eller rett of slett fordi den er lettere. 

600 moh, 200 høydemeter opp neste ur

Mot Vågsfjorden i sør

På toppen av ura leter vi etter et hull fjellet vi har hørt rykte om. Den er godt markert, og vi kan kikke inn og rett ned i Melkeråelvdalen (prøv å del ordet opp) som ligger 400 høydemeter lavere. 

Kikkehullet

Vi har nå kommet opp til toppeggen, der den spektakulære Manen strekker seg på andre siden av dalen, med opprevne tinder som ligger der på manen til Senjehesten.  Vi snur oss ser bort til høyeste punkt nord for oss på eggen. Sjurvikstinden ligger 50 meter unna. Det er litt latter og sang der borte, og at annet par fryder seg over blandet skrekk, der de sitter oppe på den neste nibben. 

Manen

Vi våger oss omsider bort dit vi også og synes det er overraskende behagelig å gå til topps. Etter en stund blir vi alene og sender foggelen opp for de livsnødvendige selfiene som må til. Her oppe blir det utemiddag på sommerens beste uteplass, mens lyset bløter seg opp og vi returnerer.

Utsikt nordover Senja.

I vest ligger Andøya og strekker seg bortover horisonten. Den er som to øyer der den flater seg ut med lavlandet Andmyra mellom fjellene, men vi har vært der og vet bedre. På vei ned leker lyset seg i tjernet vi så tidligere, og endene leker seg i vatnet. Dermed er hele dagen er fullbrakt.... 

Midnattsol med Andøya i horisonten

Krevende

Tid: 4-5 timer t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: 800 m

Terreng: Berg, krattskog, ur, tørt, bratte partier, luftig på toppen

Ut.no

Hesten

Nordlandet på Senja

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 6: Hesten

Posering foran Segla

Egentlig skulle overskriften vært "Selfie-toppen Hesten", for det er det de fleste gjør på denne toppen og andre topper på Senja, og verden for øvrig... Men denne toppen er mest populær, for utsikten er overmåte spektakulær, med knivsegget Segla i sør og tindene på neset "Nordlandet" i nord. På Senja er dette selveste "Instagram-toppen" og derfor flittig besøkt døgnet rundt. For oss er dette den sjette dagen og den sjette turen under vårt opphold på Senja. For tredje kveld på rad søker vi oss til solnedgangen som aldri går ned. men nå ha vi startet på siste uka med midnattsol her på Senja, og for andre gang er utgangspunktet Fjordgård.

Vi nyter dagen i sol og sommer på basecamp, før vi igjen parkerer på den gode parkeringplassen ved skolen. Vi går (feilaktig) opp mot stikrysset ved Holta. Det gir oss en god omvei, for vi må uansett ned til skitrekket lenger nord i grenda. Men her er det uansett god turveg, og trolig også en skiløype vinterstid. 

Segla sett fra alpinbakken

Endelig nede ved skitrekket går vi opp i løvskogen oppover i effektiv høyde. Segla ligger der som en bratt vegg foran oss, og ser ikke like knivskarp ut som den skal vise seg å være. Den er likevel loddrett og avskrekkende, så vi frister oss til å hovere over at vi allerede har vært der oppe. Kanskje enda mer imponerende er Grytenuten som strekker hals på andre siden av fjorden, der den rødmer i sensola.

Grytenuten t.h.

Lenger oppe blir Segla smalere og vi har en bratt ur foran oss på nordsiden av dalen. Vi går opp denne og kommer til en fjellrygg med Stavelitippen til høyre / øst og Hesten til venstre / vest. Vi har allerede satt målet og er på full fart over ryggen og inn i det bratteste partiet på turen. 

Hesten i sikte

Nå kan vi se ned i Korkedalen og opp på kongene på Nordlandet. Der ligger de majestetiske; Inste, Ytste og Midtre Kongen. Disse er klatrebratte og kjekkest å bare se på... for oss.

Kongene på Nordlandet

Vi fortsetter opp mot et klyveparti på sørsiden av Hesten. Der vi bruker alle fire. Men det finnes også en sti på nordsiden, som riktignok er bratt men ikke like krevende. Den stien velger vi å gå ned igjen utpå natta. Men nå må vi komme oss opp, før det flokker seg til på toppen.

Mens vi klyver opp bratta kommer havtåka sigende. Den begynner å bli forutsigbart... Men havtåka er normalt her oppe. Det som kanskje ikke er like vanlig, er at den forsvinner til frokost hver dag mens vi er på basecamp. Men nå leker den seg og legger et mykt bomullsteppe rundt Segla, slik at hele naturen blir personifisert....

Vel oppe på toppen skjønner vi at det er bokstavlig 90 grader stup ned til Medfjorden. Dermed bestemmer Godama seg for å posere på en liten knaus, slik at alle skal holde pusten, og noen besvime...

Nå er det straks midnatt og lyset bløtes opp til maksimum. Mens havmåka famler rundt fjellene går vi sakte ned igjen og opplever det hele. Igjen er vi her i sentrum av opplevelsen....

Middels

Tid: ca. 2-3t. t/r

Distanse: 4 - 5 km

Høydeforskjell: 410 meter

Terreng: Skogsti, løvskog, plankebruer, ur, berg, bratte partier, luftige partier, utsikt

Ut.no

Padling i Bergsfjorden

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 5: Padling i Bergsfjorden

Laukvika

Natt til i dag opplevde vi midnattsolriket fra et Sukkertoppen, med utsikt over Bergsfjorden og den eneste skjærgården på Senja. Da bestemte vi oss for å bruke dagen til å sole oss og kvelden til å padle ned midnattsola i skjærgården her fra Hamn. Vi har lett etter plasser til å legge ut kajakkene, for det er lite tips å finne på Internett eller sosiale medier. Men det ser ut til å være mulig å komme seg ned i offentlig eiendom et par plasser ut mot Hamn. 

Ikke langt fra det tidligere "Trollet i Senja" finner vi Laukvik, som har en fin leirbunn med stein og tang innerst fjæra. Her er det enkelt å parkere, og lett å legge ut kajakkene. 

Sukkertoppen i sikte 

Vi kommer så vidt ut på vannet da vi ser gårsdagens topptur bak oss, der den ytterste pinakkelen er Sukkertoppen. Litt utpå kjenner vi solgangsbrisen puster oss i redningsvesten. Her oppe i nord er det ettermiddag og helling mot kveld kl.22.00...(!?) Mot oss kommer det kajakkpadlere og en på SUP. Vi har ikke sett noen kajakker på fjorden her før nå, så hilser og tar en prat. Det er lokale kjentfolk som gis oss tips om å padle til Store Færøya. Der er det såkalt "grøntvann", der leirbunnen synes godt i det klare vatnet og på Færøya har strendene langgrunne.

Men imens praten går, ser vi sola er på full fart bak fjellene, slik at Færøya forsvinner i skyggen. Selv om det er fristende å padle ut dit, er det midnattsola vi søker i natt, så vi holder oss i området rundt Finnsæter og knipser solbilder, måkeskrik og hverandre, før vi returnerer etter etpar timer på vannet.

Hadde vi vært tidligere ute, ville vi ha fulgt anbefalingene og padlet til Store Færøya. Next time!

Enkel

Tid: 1-2 timer

Distanse

Farvann: skjærgård, hav, strender

Ut.no