Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 27. november 2011

Storm chaser Jæren

Sele
Kanskje ikke så mye benbruk, men like fullt en naturopplevelse å se bølgene herje på Jæren, denne første vinterstormen. Med 25 m/s. i vindkastene, fikk man kjenne naturkreftene på kroppen. Dessverre har bølgene krevd to menneskeliv, som lot seg friste for langt ut på kanten...

Jeg var litt mer på avstand, da jeg besøkte Refsnes strand, der jeg fikk både sand i øynene, og fikk sandblåst klærne mine. Her var det umulig å se noe, da sanda sprutet i øynene mine. Jeg forstod at jeg måtte på en mer stenete strand, og kjørte til Orre, der jeg oppdaget en skikkelig fin "bølge-spotting" plass. Her kunne man stå rett over fjærsteinene og se de enorme bølgene komme rett mot. Man ble helt paralysert av bølgene som bygde seg over hodet, og som ble kvalt av morenesteinene.

Tok også en utflukt til Sele, og fikk det samme mektige inntrykket her, hvor bølgene jobbet hardt for å ødelegge moloen. Fyrtårnet som ellers ligger tydelig utenfor, var nesten ikke til å se.

Nå var planen å dra til Ølberg, der det viste seg å være overfylt av biler, og til Tungeneset rakk jeg ikke før fergene skulle gå, og når de ble innstilt, hadde mørket lagt seg.

Vanskelig å fange dette på film, når saltvannet spruter på linsa:


1 kommentar: