Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 17. november 2011

Stemning rundt Stemmen

Hestadrikkå ved Eivindvatnet
Har aldri rundet Eivindvatnet (Stemmen) i Haugesund før, selv om vi gjorde et forsøk i januar i år. Første forsøk i dag gjorde vi med den nye firhjulstrekkeren (vil bare ha det sagt). Vi kjørte skogsstien 100 meter, før Fredriks latter ble faretruende ulovlig, og vi begynte å tenke på konsekvensene. I tillegg ville det bli helt feil på trackeren til Fredrik, og det gjorde utslaget. Dermed parkerte vi pent ved sørøstenden av vatnet der det er parkering, faktisk.

Vi siktet mot vatnet, og kom ned i ei badevik rett der nede. Siden kartene viste at vi stort sett skulle holde oss nær vatnet fulgte vi vannkanten, der det var antydning til sti. Men Fredrik, med sitt nyinnkjøpte flomlys av en hodelykt var ikke fornøyd, så vi krysset østover, og havnet på den brede sti.

Vi var tydeligvis på rett vei, men stien gikk inn i skog og fikk en stigning, så selv var jeg skeptisk, og angret på at jeg satte igjen bilen... Fredrik derimot, nærmest triumferte i velvilje og lyste vei på gode stier og hadde rett. For snart var vi oppe i høyden og så vatnet ligge vakkert der nede.

Vi lette etter en cache i den nordøstlige vika, og besluttet at det var mørkt, så vi bevarte goturen i det vi gikk videre ut det lange neset som gjør denne turen atskillig lengre.

Det var stor spenning om når vi var på spissen av neset. Ja, så stor spenning var det, at jeg kom med innspillet: "En dette en odde?" Men Fredrik hadde kontroll og vi opplevde det store øyeblikket, større enn oss selv, i det vi passerte spissen. Så var øyeblikket over.

Inn mot skattejakten på to mystery-cacher inne ved Djupadalen, diskuterte vi lidenskapen "å samle på gradkryss", men fant vel dette mindre engasjerende enn engasjementet.

Etter to caher i Djupadalen og ved demningen, gikk vi gangstien tilbake til bilen, og passerte punktet: "Hestadrikkå" Denne lå stemningsfullt rett ved motorisert vei, og ikke langt fra Stemmen, selvsagt..

Fin tur, og absolutt interessant til en dagstur.


Tid: ca.1t i greit tempo
Distanse: ca.6 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Skogsti, våt, småkupert
Cacher i området: 5 rundt vatnet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar