Søre Åsen rett før vinteren

Knutstjørn

I januar oppdaget vi denne lille perla i Tysvær, med gode stier og variert terreng. I dag dro vi hit med en mye kortere kjøredistanse fra Karmøy. T-forbindelsen er praktisk, sånn sett.. I dag var vi en hel flokk på tur, med både Joachim, Benedikte og Klaudija.

I forhold til januar vandret vi verdensvant, motsatt vei og kom fort ned til Knutstjørna, som ligger der som en pytt, stakkar. Det var lite bevegelse i vinden, og vannet lå flatt og speilet seg i himmelen, eller motsatt. Litt grålig og truende var det likevel. Vi rundet tjernet og de omliggende myrene, før vi vendte nordover og inn i skogen, der Tysvær skryter av gamle hustufter. Og det er det jo forsåvidt også...

Det var imidlertidig eikeløvet vi la best merke til, der vi gikk gjennom skogen. Hadde vi ikke sett skogen for bare trær, hadde vi ikke lagt merke til annet enn gran. Men bladene på bakken fikk oss til å myse etter løvtrærne i mellom, og vi fant også en og annen ungeik mellom granene.

Midt inne i skogen ligger de berømte hustuftene, forlatt i 1970. Vi satte oss på en benk ved den nedre av disse, og kokte opp vann til kakao og kaffe. Så ble det tid til posering og litt spikking, før vi gikk videre

For andre gang i år, gikk vi ikke opp den bratte bakken til de øvre hustuftene, slik det står beskrevet på ut.no, men bortover mot vatnet. Ved vatnet henger det en postkasse, og man kan raste på en benk. Det var vi lei av å gjøre. Dermed poserte vi foran vatnet, og gikk videre

Denne gangen på sti opp mot berget. Litt vått i stien i dag, da. Vi passerte en skikkelig gammeleik, med sprikende kvister oppe i bakken, og mange andre løvtrær og bartrær dukket opp langs veien vi gikk. Området har tidligere vær dyrket mark, men har grodd igjen i løpet av de 40 årene det ikke har bodd folk der.

Mot Åsenibba

Etter å ha kommet opp på en berghylle med flott utsikt over Storavatnet, og omliggende hauger, måtte vi gå i nedoverbakke igjen. Etter etpar hundre meter kom vi til kjerrevei, og en bratt bakke lå foran oss. På toppen av bakken kan man ta av til toppunktet Åsanibben (111 moh). Denne holder også på å gro igjen, og på vei opp, lå en tett tåke, så noen utsikt ble det ikke...

Nå var det bare å vandre i høyt tempo på gode kjerreveier, tilbake til bilen, og være fornøyde med dagens vandring..

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t

Distanse: ca.5 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, småkupert