Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 13. juli 2014

Kleggdøden i Skjold

Det har vært varmt en stund og jeg tenker at en gotur i Skjold må være fint. I april dro jeg inn dit for å utforske en trillbar tur fra Skjold til Bjordal. Jeg fant ut at veien stopper ved Holmavatnet, og går over til sti. I dag var det guttas tur til tur. Dagens mål er Holmavatnet, hvor Jørgen kan komme seg lett opp med permobil.

Det er varmt og nydelig med en koselig liten bris, når vi går og kjører opp bakkene helt til vi når Stemmetjørna (163 moh). Langs veien myldrer det av sommerfugler og det hele utarter seg idyllisk og fredelig.


Det har vært tørke en stund, og Stemmetjørna er ganske uttørket. I det vi skal gå videre biter det i leggen min, og jeg skvetter til. Så biter det på armen og jeg skvetter til igjen. Så begynner det å surre rundt meg, og jeg opplever det hele svært plagsomt. Nå begynner det å bite flere plasser om gangen, og panikken tar meg.

Dermed bestemmer vi oss for at vi ikke kan stå i ro langs vatnet, og skynder oss avgårde videre langs veien. Men blinding er god på markedsføring, og nå samler det seg en hærskare av klegg rundt meg. Jeg vifter og løper, uten nytte. Etterhvert skjønner jeg at vifting og løping i varmen, fremkaller god dunst, og gir blindingen blod på tann. Til slutt må vi bare gi oss, og bestemmer
oss for vendereis, beseiret av kleggedøden i Skjold....



Lenke til UT.no-kart
Distanse: 1,5 km hver vei
Tid: ca. 1 time t/r
Terreng: Grusvei, bakke
Vanskelighetsgrad: Lett, handicap

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar