Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 4. juli 2014

Rondanerunden del VII: Veslesmeden


Veslesmeden 2015 moh
Sommergoturen 2014. Vi befinner oss arter på Rondvassbu, og har sovet vår siste natt her for denne gang. Men vi har ikke dårlig tid. Mens vi gikk gjennom Illmanndalen fant vi ut at dal er dal, mens topp er topp. Nå ville vi ha topptur (!) Etter samtaler med turfolk til fjells, og etter å ha lest oss opp litt, fant vi ut at Veslesmeden var en overkommelig topp som en avslutning på vårt opphold i Rondane. Den går for å være Norges enkleste 2000-meter, og etter kartet å dømme ser den ikke verre ut heller.

Dermed setter vi sekkene på vent, og pakker med oss enklest mulig mat for denne enkle toppturen på 2015 meter. Det er nesten 1000 meter stigning fra Rondvassbu, men ser ikke bratt ut, når vi ser. Vi beregner normal DNT-hastighet, og regner med å komme oss opp på 3 timer. Belønningen er beregnet til vaffel på Rondvassbu, når vi kommer ned igjen.

Svarthammaren med Rondhalsen foran
Ja, da er det bare å labbe avgårde. Vi går et par hundre meter langs vegen, over Store Ula  og Kaldbekken på fine broer, passerer nonchalant Jutulhogget og begynner på stigningen. Stien langs Rondhalsen er en slakk bakke på omlag 3 km og 400 høydemeter. Men det blåser kaldt i dag, så det blir vel effektive 4 km og 500 høydemeter (eller...?)



Rondhalsen

1550 moh er det en veiviser til Veslesmeden. Går man rett frem kommer man til Nordre Rondvatnet; Rondvassdalen, - og er gjerne på vei til øvre eller nedre Dørålseter. Dit skulle vi jo egentlig, men det glapp (!) Vi tar til venstre og begynner en brattere stigning opp ura som ligger der i bakken av Svarthammaren. Den er ganske avrundet og kjennes ganske lang. Men vi tar ikke pause, nei. Vi bestiger Svarthammarens toppunkt på 1871 moh, og en ny utsikt åpenbarer seg.

Det er over 300 meter stignig i denne røysa


Høgronden i sikte
Rondslottet, Vinjeronden og Storronden i sikte
Det er flatt på toppen av Svarthammaren. På andre siden ser man rett på Storesmeden, en flau meter høyere enn Veslesmeden. 300 meter under oss ligger Kaldbekkbotn, der hvor Kaldbekken kommer fra. Vi har enda ikke badet der. Men det beste synet her oppe er Veslesmeden, som er en tupp av en topp, med en røys av steinheller som heller.

Storesmeden til høyre. Smiubelgin (Smedbelgen) bak
Om det blåste kaldt tidligere, blåser det enda kaldere her. Nå får vi vinden rett i fleisen, og har ikke en tanke om å stoppe. Vi er ved det siste bratte partiet når det har gått to drøye timer, og kjenner plutselig en pause i blesten. Dette frister oss til å sette oss ned og spise nista vår. Vi har tross alt passert grensa til Dovre kommune! Vi får et enormt og storslagent vidsyn fra denne toppen. Været er klart og vi ser like til Jotunheimen i vest og Dovre i nord.

Veslesmeden
Men så ser vi skikkelser på Svarthammaren, og skynder oss oppover de siste 100 høydemeterene til Veslesmeden. Vi vil være først i dag. De siste bratte meterene i ura, bratter fjellet seg veldig. Et stup reiser seg i fleisen på oss, og stuper 500 meter ned i Smedbotn.



Heldigvis er stien litt snillere og på fem minutter står vi ved varden og tar en haug med skrytebilder og landskapsbilder.



Utsikt i ale himmelretninger, fra Veslesmeden:

N: Smedbotn med Smedhammarene på sidene
NØ: Digerronden og Midtronden
Ø: Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden
S: Svarthammaren, Kaldbekkbotn, Steet. Furusjøen lengst bak 
V: Storesmeden og Godama. Breheimen og Skjåk lengst bak
Ei lita steingamme på toppen
Det er kaldt i fjellet i dag, så etter photoshoot og snapchat begynner vi nedturen. Mange dager med marsj i fjellet har satt sine spor i beina. Godama får det verst og merker at hun får problemer med knærne allerede etter 100 høydemeter nedover. Det blir så ille at hun må gå baklengs fra Svarthammaren og hele veien ned til hytta. Derfor tar turen mye lenger tid enn forventet og nedturen blir en nedtur. Turen ned tar minst like lang tid som opp, og vi er glade for at vi allerede har planlagt å avslutte Rondane i dag. Heldigvis selger de gode vafler på Rondvassbu...

Lenke til UT.no-kart

Distanse: 12 km t/r 
Tid: Ca. 5-6 t
Terreng: Sti, ur, Slak bakke,  bratt mot slutten
Vanskelighetsgrad: Middels

Veien ut av Rondane

Utsikt fra Spranget
Etter seks dager i nasjonalparken er det på tide å komme seg til bil og sivilisasjon. Vi leier sykler med oss fra Rondvassbu, og sykler samme vei som vi kom for seks dager siden, og tilbake til bilen. Syklene har ikke mange gir, men holder akkurat for den lette turen til Spranget. På en halvtime er vi tilbake til bilen. Vi har hatt en minnerik, strabasiøs og overveldende vakker uke i Rondane...

Distanse: 12 km t/r 
Tid: Ca. 5-6 t
Terreng: Sti, ur, Slak bakke,  bratt mot slutten
Vanskelighetsgrad: Middels

 Rondanerunden. Lenke til UT.no - kart
Rondanerunden. Lenke til UT.no - kart

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar