Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 6. februar 2015

Lyngmyr - Risvollia

Snørikt i Sauda
Vi er tilbake til Bekkestova i Svandalen, Sauda, hvor det har snødd like mye som sist. I skylaget er det nå sprekker, og vi kan skimte stjernene på blå himmel da vi ankommer Svandalen fredag.

Bekkestova by night
Ole herjer i nord, og vi får litt kuling, selv i lune Svandalen (Svaldalen?) På lørdag er vi værfast og har nok med å overleve lillebroren til Ole. Det er i tillegg stadig snøfall i Sauda. Bekkestova har blitt "spa - senter" i år. Det gjelder å få vekk snø hver gang. Lørdagen går til å redde taket på hytta, i motvind.

Snørik vinter
Søndag får vi på oss skiene, snøvær til tross, og ruller ned til Lyngmyr skiskytterstadion, for å labbe bakkene mot Risvollia. Vi har gode minner fra nydelig påskevær, perfekt skiføre, og god tid, - fra etpar år tilbake. I år ser det ut til å bli et rekordår i snømengde og en lang skiseong i vente, men vi synes vel det holder nå...

Løypene fra Lyngmyr
Det er nullføre på veien og i løypa. Kladdene fester seg like godt unders skiene som sist, og gir oss klisterfeste i oppoverbakkene. Skiene blir også dobbelt så tunge. På hver avsats må vi banke snøen av. Vi fortsetter, vel vitende om at det er et vintereventyr vi går i. På grantrærne ligger snøen like tungt som under skiene. Et vakkert skue...


Vi labbet oss oppover, med gradvis stigning, og omsider begynner skiene å gli. Opp den siste bakken mot Risvollia har enda ikke vinteren fått fryst bekken, så den har; sammen med vinden, - lagd sine egne formasjoner i terrenget. Fantastisk kunstner. Gaudi kunne ikke gjort det bedre (!)


Opp  bakken kommer vi til ei slette og et stidele. Her husker vi at den ene løypa vendte oppover og mot Nordstøldalen, mens den andre vender mot Risvollia, i en nedoverbakke, stort sett. Etter å ha slitt med kladdføre en time, bestemmer vi oss for å vende nesen tilbake, og si oss fornøyd med en korttur, for denne gang.

Stidele ved Risvollia
Veien tilbake blir morsommere. Det blir endelig fart på skiene, og med de mange bakkene nedover, går returen som en dans: Dobbeldans.

Lenke til UT.no - kart

Tid: 1 - 1,5 t t/r
Distanse: ca. 5 km t/r
Løype: Opptråkket skiløype, kupert, delvis bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar