Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 20. september 2015

Krakkanuten

Krakkanuten 454 moh
På veien til og fra Sauda er det obligatorisk med stopp på Knapphus. Opp fra "skysstasjonen" stikker det en bratt og nutete nut; Krakkanuten. Dalbunnen i Vats ligger på ca. 30-50 moh og denne toppen ruver 400 meter over. Det er derfor duket for potensiell utsikt...

I Vats er det godt skiltet, og litt mer variabel merking ellers, men det er aldri vanskelig å finne veien til turmålet. Parkeringn til turen er ikke like logisk. Den er på bedehuset etpar kilometer fra bensinstasjonen, og det blir derfor ikke en "rett opp" tur. Da får man heller dra til Hardanger....

Vi går sørover 200 meter, da tydelig skilting viser vei til Krakkanuten. En smal sti fører oss til en bredere kjerrevei. Der er det tydelig skiltet tilbake til veien, så i dag skal vi ikke gå oss vill.

Til E134
Det er en fin og lett tur over beitene opp kjerreveien. Ikke alt for bratt, og utsikten åpenbarer seg med en gang. I dag er det et lekende lys over dalen, og septemberfargene er fortsatt August (!). Veien går forbi det navngitte Peratre (Trolig etter en slags Kjell Peratre, som jeg kan tenke meg har voktet en bygdeborg i folkevandringstiden. Dette er ikke bekreftet, for øvrig.)




Lengre opp i bakken går vi inn et mer skogkledd område, helt til kjerreveien tar slutt, og stien bratter seg opp mot snaufjellet. For på 300 meters høyde er ikke veksten høyere enn 50 cm, og utsikten blir dermed enda bedre. Nå ser vi hele det langstrakte Vatsvatnet, og Åmsfjorden (Vatsfjorden) lenger sør.




Foran oss ser vi lillebror Sørsåt og storebror Nordsåt, som klenger seg til selve Krakkanuten. Snart er de bak oss, og vi strekker oss etter hovedtoppen. Overraskene dumper vi bort i et gjengrodd ras av en bekk (Sjurseikjebekken), som skapte rabalder i Vats på 50-tallet.

Nordsåt, Sørsåt, Sjurseikjebekken
Men så blir toppen nådd. Det tar mindre enn timen, og belønningen er vidsynet fra Varden og omegn.  Da er det bare bilder og posering som gjenstår. En liten sjokoladebit og en gave (Griflar) fra godama, gjorde turen fullbrakt.


Vatsvatnet
Vatsvatnet og Åmsgjorden lengst sør
Fuglen, Skjold i vest
Til slutt springer vi ned igjen, dobbelt så fort, og kjører hjem 10 ganger så fort. 


Tid: ca. 2t t/r
Distanse: 5km t/r
Høydeforskjell: ca. 400m
Terreng: Sti, kjerrevei, gangsti, noe bratt
Vanskelighetsgrad: Enkel

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar