Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 24. juni 2021

Trollpikken


Vi har hatt en enkel fricamp nord for Egersund, og ferien har begynt. Goturlaget er på vei til Sørlandet uten andre planer enn å slappe av og late oss. Men for sikkerhets skyld har vi med oss tursko, sykler og kajakker, hvis et eller annet skulle friste. Allerede i dag faller vi for fristelsen...

Etter å ha spist morgenbrødet er det bare en ting som står i hodet på oss. Vi vil se Trollpikken, som falt og ble gjenreist i sin egen stolthet for 4 år siden. 

I 2017 var det store vyer om en ny attraksjon i Egersund. På denne dagen for fire år siden ble den kappet av. Men etter to uker hadde den reist seg igjen. Det var en våryr lokal pengeinnsamling og dyktig håndverk som stod for ereksjonen. Egersund og turistnæringen fikk et boost med denne attraksjonen, så det er vel på tide å utløse det hele med å oppsøke fallossymbolet.

Hornnesvatnet, Mjølhus


Turmålet starter fra en god parkeringsplass ved Mjølhus. Vi starter fra parkeringsplassen som første mann til mølla og spretter opp bakkene langs grusvegen, den første kilometeren. På vår vei hilser vi på kuer og kalver, men ellers ingenting. 


Oppe i bakken tar vi av på en god sti. I grunnen går stien gjennom en del jord og myr, men med hjelp av tørt vær og gode plankebruer, kommer vi oss tørrskodd opp i heiene. 



Det er et nydelig kystlandskap vi tråkker igjennom, med små berg som stikker opp mot 200 moh. I det kuperte terrenget er det en dal, et tjern, eller et berg rundt hver sving. 




Dermed kommer Trollpikken brått på, der den smyger seg frem ved neste topp. Vi runder tjernet, og tar den siste lille bakken opp til bautaen og plutselig er den der, rett i fleisen. Det er bare såvidt vi tør å se til å begynne med, men så slår liberalismen til, og vi skuer den eksponerte pikken i alle vinkler, før vi setter oss rett under den, og nyter en skolebolle. Det er nemlig også mye fin utsikt her, selv om det er lett å la seg distrahere..


Mens vi går i retur, resonnerer vi oss frem til at vi hadde litt tidlig avgang i dag, så vi fortsetter jakten etter et høl vi har hørt om, som ikke skal være så langt unna....


Enkel
Tid: 1-2 timer t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 170 meter
Terreng: Asfaltvei, grusvei, sti, jevn stigning, godt skiltet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar