Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 24. juni 2021

Brufjellshålene


På vår reise til Sørlandet for bare å slappe av, har vi impulset oss til en tur til Trollpikken i Egersund. I mellomtiden har vi besøkt Helleren i Jøsingfjorden og har nå kommet til Åna -Sira der nye fristelser venter. Det er Brufjellshålene som lokker oss til den vesle bygda Roligheten, og herfra en uventet krevende tur til noen huler ved havet. 

Vi har nok lett etter en annen severdighet, for denne turen er mer krevende enn det vi forestilte oss. Men her er vi altså, og bestemmer oss for å utfordre høydeskrekk, klatreskrekk og bakkeslit, for å nå et impulsivt mål.


Til å begynne med finner vi roen i Roligheten og går landeveien forbi småhus og naust den første kilometeren. Roligheten bærer navnet sitt, for dette er en idyllisk plass der det ser ut til av livet tas med ro.

Roligheten

Men så begynner slitet. Vi går opp en bratt bakke fra Stornes. Det er ikke høye fjell her ute, men utrente lår får kjørt seg opp bratta til det første stikrysset, der vi kan velge å bratte oss like mye ned til Sandvika. Vi velger en enklere rute, og fortsetter med å bratte oss opp 100 høydemeter til Brufjell. 



150 meter over havet flater stien seg mer ut og vi får utsikt til villsau. Foran oss ligger Brufjell med en varde og vi klatrer opp dit for å nyte en fantastisk utsikt over området. 


Brufjell 190 mot


Men så skal vi kjenne på adrenalinet. Stien går bratt ned mot Brufjellshålene, og brattere blir det. Først på berg , så ned i litt mer løse grus, før vi kommer til selve klatreturen, ca. 70 meter over havet. 



Her er det meislet inn stål i fjellet, såkalt "via ferrata", og vi kan klatre ned de siste 70 høydemeterene i det bratte skaret. 







Selv om puls og spenning kjennes i lår og hodet, går turen ned veldig fint, og snart er vi nede på svabergene.



Brufjellshålene

Vi fortsetter bortover der store utgravninger fra isbreen har dannet huler i fjellveggen over svabergene. Dette er et mektig syn, og vi tar oss tid til å fotografere.



Det blir en enkel lunsj på svaberget, før vi tar klatreturen opp igjen, bakketuren ned igjen, og Roligheten bortover den siste kilometeren.

Dette var en lite planlagt, men kort og heftig tur, som overrasket oss med nydelig kystlandskap, en flott attraksjon og nydelig utsikt på en typisk sørlandsk sommerdag. Det er deilig å slappe av i ferien....

Krevende
Tid: 3-4 tmer
Distanse: ca. 5 km t/r
Høydeforskjell: 190m x 2
Terreng: asfaltvei, skogssti, via ferrata, berg, bratt
(NB! anbefales ikke på vått underlag)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar