Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 31. august 2022

Rotsethornet


Rotsethornet er det nærmeste fjellet til Volda sentrum. Her befinner jeg meg en sen augustdag, og med strålende vær klarer jeg ikke å la vær` å gå på gotur. Rett etter dagens forpliktelser stikker jeg ut. Med mangel på bil må jeg ta første etappe på asfalt og bruke en halvtime fra hotellet til tunnelåpningen på Nygarden, hvor jeg finner skiltet sti til topps.

Kolsethola

Frem til Kolsethola er det gruset veg, og ca 100 høydemeter. Det er en fin familiær plass med utsikt over Volda. I dag er plassen okkupert av de familiære så jeg starter oppstigningen mot hornet.


Det er svært bratt opp de første 250 høydemetrene. Stien er god å gå på, men enkelte plasser må jeg klatre på berget. På disse stedene er det slått inn jernsteg og lagt ut kjetting, så klatreturene går fint selv om det kjennes luftig. Når jeg ser ned er det som om hustakene er rett under føttene på meg. Men for det meste er det trær som sperrer utsikten, så pulsen kommer bare av at det er slitsomt....



Jeg kommer meg opp til Aksla, 400 moh. Der er det noe slakkere stigning gjennom småvokst løvskog. Men jeg skal snart i bratta igjen for foran meg ser jeg den siste "veggen".





Jeg får igjen føle på hvor bratt det er, den siste bakken til topps. Hele fjellsida stuper ned mot fjorden både på venstre og høyre side. 






Jeg fortsetter ivrig mot toppen og ser flere store varder oppe på fjellet. Disse er kanskje laget for å vise gode utsiktspunkt, men jeg styrer mot toppvarden på 649 moh. Etter en times klatretur er jeg på toppen og kan nyte medbrakt senlunsj. For det har blitt ettermiddag og sola skinner mykt på meg her oppe. Ikke et vindpust er å se...




Men det er sent i august og det lønner seg å komme seg ned før sola. Jeg har planlagt rundtur og skal nå følge ryggen bort til Nonstuva og ned gjennom Litledalen. Det er nydelig å labbe over ryggen. Tørt i bakken og høst i lyngen, med sunnmørske alper som bakgrunn og fjorden som skjærer mellom.... Norge, ass...!




Instehornet er 4 meter høyere enn Rotsethornet, så jeg gir den ikke mer oppmerksomhet enn at jeg passerer fint. Nedenfor stuper Torskegjølet 600 meter ned til fjorden, men her på ryggen er det fint å gå.  

Torskegjølet


Jeg kommer snart ned til Nonstuva der jeg kan se hva jeg har foran meg. Litledalen er skyggenes dal på kvelden, så jeg går forsiktig frem til jeg ikke kjenner solstrålene lenger.



Nonstuva

Dalen er delvis bratt, men på gode stier og enkelte partier med kjetting og tau. Men det er en mørk skygge over dalen, så kamera legger jeg i sekken. 


Noen hundre meter ned i skogen kommer jeg til en skogsvei. Denne følger jeg et par hundre meter og kommer til grusvei. Grusveien følger jeg hele veien tilbake til Nygarden. 




Fra jeg kommer på skogsveien er det 4,5 km tilbake til hvor jeg startet. Men på grusveier og med lite utsikt over Rotevatnet, blir denne siste delen ganske ensformig i forhold til resten. Da er det bare å finne frem Pokemon Go, så har jeg litt underholdning.



Men så avsluttes kvelden med en siste solstråle, rett før jeg kommer til bebyggelsen, og da må kamera frem igjen for å fange det siste øyeblikket av en nydelig kveld på tur i Volda. Rundturen fra stistart tok ca. 3 timer. Fra hotellet måtte jeg ha en time ekstra t/r.

Krevende
Tid: 3 t rundtur
Distanse: 9 km rundtur
Høydeforskjell 580 m / 640 m totalt
Terreng: grusveg, skogsstiene, via ferrata, berg, fjellsti, svært bratt, tørt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar