Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 30. mars 2025

Øktarenuten

Øktarenuten 575 moh

Vi har kjørt forbi og observert denne fjellsida i Sandeid noen ganger og funnet ut at mye av turen ligger i skygge på ettermiddagstid, så derfor har vi drøyd an litt. Men nå begynner soltimene  å dale ned mot kveld, så vi satser på minst mulig skygge når vi passerer hjem fra hyttehelg. Det er god parkeringsplass ovenfor Vestbø i Sandeid, og her ligger gårdsveiene fine og brede oppover fjellsida.

Vestbø, Sandeid. Vidhovda bak

Det er derfor bare motbakken som gir motstand den første timen opp mot toppen. Allerede nå er det lange skygger nedover og solstrålene vandrer i høyt tempo oppover Lysenuten på andre siden av fjorden. Sauene har ikke blitt sluppet ut enda og er nok mer opptatt av lemming nå så tidlig på våren, så det er fredelig oppover bakkene.


Sandeidfjorden og Lysenuten på andre siden

Bøndene har nok holdt på her noen generasjoner for her er det ryddet beite langt opp i brattbakkene. En imponerende kultivering i vanskelig terreng.



Vi har godt tempo helt til vi kommer opp i sola, og ser humpen foran oss når vi bikker 420 moh. Herfra er traktorveien redusert til kjerrevei og vi aner fjellsti i mosen. 



Vi følger fjellstien opp til 480 moh før vi tar av på fjellstien og kommer inn i et vakkert fjellterreng. 



Endelig får vi fjellfølelsen etter å ha vært gjennom gårdsbruket en time. Nå ligger fjellet der og harmonerer seg med gyllent vårgress, blå himmel og fjord, og bader i solskinnet. Vi følger hyller og stupkanter den lille biten til topps, og utsikten blir bedre for hver meter vi går. Vinden blir også sterkere jo høyere vi kommer. I dag kommer den fra nord og er nokså vinterlig...




Øktarenuten 575 moh

På toppen er utsikten imponerende: Motsols i nordvest rager Grasdalsnibbene. Mot vest strekker Gjerdesdalsvatnet seg til Nedre Vats. Mot sør knyttes Sandeidfjorden og Yrkefjorden seg sammen med selveste Vindafjorden og binder seg sammen med Jelsafjorden lengst ute. I andre enden av jorden bindes det hele sammen med Stillehavet. Havet er i ganske langt, ja....

Grasdalsnibbene

Steinsland og Ølen

Høgafjellet, Kjort, Ilsvåg og Gjerdesdalsvatnet

Vindafjorden strekker seg etterhvert helt til Stillehavet

Vindafjorden fornekter ikke seg selv. Her blåses kuling og råssvinder, så vi blir ikke lenge på toppen, før nesa vendes, - kald og rød, ned i le der solen skinner sine siste stråler. Vi finner fram medbrakt kyllingfrikassé på termos. Den siste skjeen blir slukt i det den siste solstrålen treffe oss. Nesa blir rød og kald og vi vender nedover den klare vårkvelden. Anbefales!

Middels
Tid: 2,5 - 3 t t/r
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 515 m (600 m totalt)
Terreng: Gårdsvei, kjerrevei, fjellsti, berg, hyller, stupkant, utsikt, bratte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar