Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 16. august 2025

Berdalen og Flåta


Noen år tilbake fikk vi nyss i at Godama sine forfedre drev en gård i Berdalen, midt mellom de høyeste fjellene i Sauda. Etter god kunnskap og etterforsking av sine onkler fikk vi historien fortalt gjennom en bok om slekta, fortalt av Øystein Sundvoll. Lenge har vi hatt lyst å oppsøke plassen og i dag passer det godt. 

Flåtavatnet, Bjørnanuten bak t.h.

Navnet Berdalen kommer trolig av "bera" som er en gammel betegnelse på hunnbjørn. I Berdalen ble det i i gamle dager observert bjørn. Den lille toppen man har i synet gjennom hele Berdalen heter dessuten Bjørnanuten. Dalen har også vært vært omtalt som "Bergdalen", som kan være naturlig i forhold til de massive fjellene som omkranser dalen, men de lokale og kartverket sier Berdalen. 

Flåta midt i bildet

Flåta ligger mellom Berdalsvatnet og Botnavatnet (Indre Berdalsvatn), og ved det lille Flåtavatnet. Dette ligger også midt i mellom Tindane og Kyrkjenuten, som er de høyeste fjellene i Sauda. Flåta kan på klarvær også ses godt fra den mindre Bjørnanuten. Det artige er at vi har vært på alle disse tre toppene det siste året. Det er på tide og oppsøke dalen mellom de....

Demningen til Berdalsvatnet, Kleiva kraftverk

Vi kan kjøre helt inn til demningen ved Berdalsvatnet om sommeren, og det er noen kilometer på grusvei, så sånn sett er vi lykkelige. Fra demningen går vi opp anleggsveien til toppen av demningen og følger en litt gjengrodd sti etpar hundre meter innover før krøtterstien blir mer tydelig. Det er bratt ned til vatnet så en god sti å gå på er en takknemlig sak. Sånn sett er vi fremdeles lykkelige... 

Berdalsvatnet

Det er enkelt å gå innover selv om det på kartet ser bratt ut. Krøtterstiene  er gode, men har nok med tiden blitt litt grove. Stien innover er kupert for å komme unna de bratteste stupene, men bakkene er ikke lange, og vi har ikke mer enn 70 meter i høydeforskjell innover vatnet. Vi passerer flere fossefall og et par burer før vi er inne ved enden av vatnet. 






Ved enden av vatnet kommer vi opp på en myrflate. En kuriositet jeg fant ut senere er at denne flaten på Norgeskart er navngitt Tjøstov-Berdalen. Tjøstov Ivarson Ekkjevik er den første som eide Berdalen og tipp-tipp-oldefaren til Godama. 

Berdalsvatnet, Bjødnaberget / Bjørnanuten t.v.



Vi finner ikke en tydelig sti over myra, men skrår over i nordøstlig retning mot elva og kommer inn på en delvis gjengrodd sti etter 200 meter. Herfra følger vi stien oppover langs elva.

Berdalselva, Inste Tinden t.v. Søre Tinden t.h. 


En kilometer fra Berdalsvatnet kommer vi opp til Flåta, som er dagens mål. Her åpenbarer det seg en stor vid gresslette beliggende over det lille Flåtavatnet (Flåta er lokalt for flate). Sletta ligger mellom noen imponerende fjellvegger.  

Flåta 630 moh

Her kan vi la historien om pionerene synke inn, og prøve å forstå sammenhengen i historien, som Øystein Sundvoll har gravet i og skrevet ned, og jeg har forsøkt å forenkle her:


Tjøstov Ivarson Ekkjevik fra Røldal var en velstående landeier som eide flere gårder i Røldal, Suldal og Hellandsbygd. Dette var tipp-tipp-oldefaren til Godama. Han eide også Berdalen, som på sommeren var et frodig og et godt beite og som han likte veldig godt selv. 

Tjøstov ga gårdene bort til sønnene, blant annet Sjur. (tipp-oldefaren til Godama) Sjur Tjøstovson ville til Amerika og solgte gården i Røldal, men han kom seg ikke avgårde, og slo seg ned i Berdalen i 1848, som den første fastboende der. Med seg hadde han broren Tjøstov Tjøstovson (oppkalt etter faren), og de ble naboer på Flåta i Berdalen. Her bodde de noen år med familiene sine. 

Skrebottnuten (t.v.) og Kyrkjenuten (t.h.) strekker seg oppover fra Flåta



Det var likevel tre store utfordringer i Berdalen. Om sommeren fikk de hyppig besøk av bjørn. Den kunne være svært nærgående og plagsom for folk og fe. I perioden opplevde de også flere solformørkelser, noe som skremte folket på gården. En siste utfordring var at om vinteren fikk de enorme snømengder. Spesielt ett år (1855) måtte de grave snø-tuneller mellom husene. Og det var det siste som til slutt avgjorde at Sjur flyttet fra Berdalen og slo seg ned i Hellandsbygd. Tjøstov bodde der litt lenger. Til slutt ble Berdalen fraflytta. Men beitet har vært flittig i bruk etterpå, og både kveg og sau har blitt drevet opp til Flåta så tidlig som mulig om våren. Nå beiter det bare sau i Berdalen.


Flåtavatnet, Heimste Tinden ovenfor

Vi slår vi oss ned på en pent kløyvd stein og spiser et måltid. I fra fjellene suser vinden  fra både Røldal, Suldal og Hellandsbygd, og visker et historisk sus over pionerene som benyttet det lille fjellene hadde å by på, men som likevel brakte rikelig med mat og velstand for de som slo seg ned her. Denne tanken holder seg fast hel veien tilbake og ender opp med dette innlegget.



Fint kløyvde steinar

Middels
Tid: 2,5 - 3 t t/r
Distanse: ca 10 km t/r
Høydeforskjell: 70 m (180 m totalt)
Terreng: Krøttersti, skogsti, svaberg, myr, kupert, bratte partier, våte partier