Skrova

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.

Del 4: Skrova

"Det e artig at dokker har funnet veien hit, men det bør ikkje bli for mange..."

Det var det han sa, den pensjonerte bedriftslederen som møtte oss etter eventyret på Skrova. En skjult skatt der det ikke er plass til mange turister, men der Goturlaget er tidlig nok ute til ha en strand for oss selv. Værmeldingen er lovende, så vi satser på en overnattingstur til en strand i den lille vakre skjærgården rundt Skrova. For å komme til den lille øya tar vi ferge fra Svolvær. Denne er åpen for reservering, noe som skal vise seg å være viktig, skal det vise seg. Men vi får plass og tar ferga over til Skrova.

Det er ikke strender langs veiene på Skrova, så vi leter litt rundt før vi finner en fellesbrygge for småbåter og karrer oss uti kajakkene fra flytebrygga i Kløvan. Teltet og soveposene er pakket ned i våtsekker. Vi tar med rikelig med mat og drikke, og legger ut på tur.

Leden vi følger ligger nærmest hovedøya gjennom Skjeviksundet. Det tar ikke lang tid før leirbunnen skinner mot oss i vannet. På havet er det stilt i dag, og temperaturen er perfekt etter bekledningen. Dette er idyll uten bakke.

Når vi har passert Korsholmen og Enkholmen ser vi en leirplass med Tipier. Vi har hørt at det skal være en såkalt "glamping" i området, og padler nysgjerrig inn i Remøyosen. Glamping er en fusjon av luksus (glam) og camping, og er en verdensomspennende voksende turistnæring. Her på Skrova har turistnæringen etablert en leir med luksus-utstyrte tipier mellom to strender. For vår del holder det med et gammelt tomannstelt, og en sammenleggbar grill.

Glamping på Skrova

Vi padler videre inn mot Hattvika og Nautøya, og finner ut, til vår skuffelse, at de fleste øyene er i bruk, med etablerte friluftsboliger og folk som fyller de.

Vi padler derfor litt rundt, før vi finner vår egen lille strand. Denne ligger på selve Skrova, men er usjenert i forhold til alt annet. Vi trekker kajakkene langt opp på stranda, for her kommer nok tidevannet til å krype oppover.

I gresset setter vi opp teltet så nært strandkanten vi kan. Mens teltMor Ingeborg rigger til soveplasser, etablerer grillFar grillkjøkken og begynner på matlagingen.

Så går nu kvelden til mat, drikke og en aldri så liten prat med måka Robert, som bare aldri vil stikke (!) Kent, derimot, flyr avsted. Vi finner noe rekved og fyrer opp et kaffebål. Der blir vi sittende med kveldens underholdning, sola, måka, bålet, havet og stranda. Nok til å senke pulsen betydelige hakk ned.

Måkebesøk bak skulderen

Kent og Robert

Utover kvelden nyter vi kveldssol, som nå svelges av Lofotveggen og ikke lenger er midnattsol, men som lyser opp hele natta for oss. 

Etter idyllen kommer sengetid. Vi kryper trøtte inn i teltet og sovner etterhvert med lyden av stille hav som treffer stranda. 

Det er Godama som vekker meg opp midt på natta. Hun synes havet høres ut som det er faretruende nært teltet. Jeg må ut å kikke, og der har jammen med tidevannet nådd kajakkene våre, og det er bare et tidsspørsmål før det nasker fartøyene våre med seg. Det er da jeg kommer på at tidevannet har flere meter forskjell fra fjære til flo har oppe. Jeg løper ned på stranda i Nansens ånd og drar kajakkene opp på trygg avstand fra tidevannet. Så blir det leggetid, igjen, og vi sovner til tanker om morgendagens fortsettelse av eventyret på Skrova.