Stemning rundt Stemmen

Hestadrikkå ved Eivindvatnet

Har aldri rundet Eivindvatnet (Stemmen) i Haugesund før, selv om vi gjorde et forsøk i januar i år. Første forsøk i dag gjorde vi med den nye firhjulstrekkeren (vil bare ha det sagt). Vi kjørte skogsstien 100 meter, før Fredriks latter ble faretruende ulovlig, og vi begynte å tenke på konsekvensene. I tillegg ville det bli helt feil på trackeren til Fredrik, og det gjorde utslaget. Dermed parkerte vi pent ved sørøstenden av vatnet der det er parkering, faktisk.

Vi siktet mot vatnet, og kom ned i ei badevik rett der nede. Siden kartene viste at vi stort sett skulle holde oss nær vatnet fulgte vi vannkanten, der det var antydning til sti. Men Fredrik, med sitt nyinnkjøpte flomlys av en hodelykt var ikke fornøyd, så vi krysset østover, og havnet på den brede sti.

Vi var tydeligvis på rett vei, men stien gikk inn i skog og fikk en stigning, så selv var jeg skeptisk, og angret på at jeg satte igjen bilen... Fredrik derimot, nærmest triumferte i velvilje og lyste vei på gode stier og hadde rett. For snart var vi oppe i høyden og så vatnet ligge vakkert der nede.

Vi lette etter en cache i den nordøstlige vika, og besluttet at det var mørkt, så vi bevarte goturen i det vi gikk videre ut det lange neset som gjør denne turen atskillig lengre.

Det var stor spenning om når vi var på spissen av neset. Ja, så stor spenning var det, at jeg kom med innspillet: "En dette en odde?" Men Fredrik hadde kontroll og vi opplevde det store øyeblikket, større enn oss selv, i det vi passerte spissen. Så var øyeblikket over.

Inn mot skattejakten på to mystery-cacher inne ved Djupadalen, diskuterte vi lidenskapen "å samle på gradkryss", men fant vel dette mindre engasjerende enn engasjementet.

Etter to caher i Djupadalen og ved demningen, gikk vi gangstien tilbake til bilen, og passerte punktet: "Hestadrikkå" Denne lå stemningsfullt rett ved motorisert vei, og ikke langt fra Stemmen, selvsagt..

Fin tur, og absolutt interessant til en dagstur.

Tid: ca.1t i greit tempo
Distanse: ca.6 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Skogsti, våt, småkupert

Cacher i området: 5 rundt vatnet

Måneskinn over Kvalsvik

November er vakkert når månen gaper oppe ved Venus, og Slettå er blank, mens man går en kveldstur på bergene fra Killingøy til Kvalsvik. Man blir poetisk av mindre...

Goturaget samlet seg for å spasere utover de fine grusete stiene nord i Haugesund, innen høvelig tid inkl. kjøring. Vi startet fra Killingøy, en verken naturlig eller skuelig industriøy . Men herfra gikk vi altså....

I kveld var det så månelyst at verken hodelykt, eller gatelys var nødvendig. Men vi er erfarne "nattsynte" og klarer oss på naturlig vis (!) På vår venstre side hørte vi dønningene skvulpe mot de grove bergene langs strandlinja, i tillegg til vårt eget småsnakk, selvfølgelig. Det er ca. 20 minutts rolig gange til Kvalsvik, og det var påfallende lite folk å se denne fine kvelden. De var sikkert i Djupadalen...

Etter å ha gått i kupert terreng langs stranda, kom vi til et nes; "Kvalen" hvor en sti ledet oss ut til fyrlykta der ute. Her ute var vannet i bevegelse, og etter et par bilder gikk vi inn til badeplassen inne i Kvalsvik.  Vika ligger nærmest inne i en lagune mellom "Kvalen" og "N-Kvalen", og dermed godt beskyttet mot Slettå der ute.

Videre gikk det an å gå nord til Skjelavik, der de gresskledde bergene ligger småkupert og stilig med noen rester fra krigen. Stiene var en annen historie her i månelyset. Sant å si, aner jeg ikke om vi opplevde de en gang.

På vei tilbake tok vi oss ekstra tid til å la gamle naust gjøre inntrykk på oss, og vi myldret et dikt i nordnorsk stil, som jeg skal forsøke å samle her:

Slettas råskap!

Hør stormen buildre i solnergangen

Et blodrødt nausttak ligg som et åpent sår langs veggen

Hør skjæret kvine som sommarsangen 

Du får kvile nu, far!

Tid: ca.1 t. tur/retur
Distanse: ca.4 km

Vanskelighetsgrad: Svært lett

Terreng: gruset sti, småkupert

Cacher i området: 5

Grindafjellet

Grindafjell 71 moh

Det ble en kveldstur til Fosen; - Karmøys østlige øy,  i kveld. Riktignok i mørket, men likevel. Fredrik hadde sett seg ut turen fra "Turtips 2" og turen var beskrevet som en dårlig merket sti. Men selv i mørket opplevde vi denne som tydelig...

Vi parkerte i Vågavågen, gikk 500 meter opp vegenvegen, og tok så av ved jordetjordet, der vi passerte esel og hest. Over jordlappen var vi forventningsfulle til den ikke altfor oppskrytte stien, nå som mørket kom med regn. Vi var derfor overrasket over at stien var både tydelig og godt merket, med hvite bånd og taustumper gjennom hele skogen langs den første haugen. Stien var veldig våt og gjørmete det neste kvarteret, men innimellom tråkket vi på gress som minnet om et beite.

Over et par lave steingarder så vi et stidele, og en tydelig sti langs fjellryggen som vi skimtet og tolket som en skygge. En lett oppstigning var det, før vi nådde toppen. Fra bilen hadde vi nå gått i bare 25 minutter. Nå skrev vi oss inn i fjellboka, som nummer 151 og 152, siden april, og konkluderte dermed med at stien var prioritert i det lokale turlaget eller lignenede...

Dette var enda tur som vi legger til listen over potensielle fine turer på dagtid.

Tid: 1 t. tur/retur
Distanse: ca.2 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: sti, myr, fjell

Cacher i området: 1