Blåtimen fra Bekkestova

Det er tett OL-program fremdeles, og vi  kommer oss ikke ut før skumringstimen. Med et enormt snøfall siden sist har jeg allerede en 3-timers økt bak meg med snørydding. 

Snøen ligger dypt i området, så vi må igjen brøyte løypene selv. Distansen blir derfor ikke så lang. Fra Basecamp Gohytta lirker vi oss frem mellom takras og gjennom dypsnø. Heller ikke skiløypene rett der oppe er tråkket, så det blir en ordentlig jobbeøkt. Men fra OL har vi allerede lært at å åpne for hardt kan gi en tung dag på kontoret. Dermed er det bare å labbe rolig oppover gjennom dypsnøen.

Oppe ved "Slettå" er det noen som har laget spor før oss. Da blir det lettere for mannen i front å gå, mens gruppa bak nå sliter med å henge med. Men her er det på plass med kritikk fra smørebua, for fellene glir dårlig i nedoverbakkene, og smørefri ski som Godama har glir lett forbi i utforkjøringene.

Vi når skitrekket, men mørket holder på å overta skumringstimen, så det er bare å snu, og returnere før vi ikke ser skisporene lengre. 

Middels

Tid: ca.1 time

Distanse: 2 km

Terreng: Off-piste, dypsnø

OL-start fra Bekkestova

Basecamp Gohytta

Etter første snøfallet i desember har det vært en stygg vinter på Basecamp Gohytta. I fire omganger har det snødd og regnet bort, og vi har ikke kommet oss ut i uværet. Men denne helgen er det femte forsøk, og vinteren ser ut til komme for å bli.

Vi har blitt motivert av to gull denne første dagen av OL i Beijing. Først vant Duracell-Johaug 15 km med skibytte, og deretter laget med blandet stafett i skiskyting. Inspirasjonen er på topp, så nå er det ut å trene selv. Men siden det er OL-sesong må vi passe på å ikke overtrene, slik at vi kan toppe formen til når det virkelig gjelder...

Snøen er fersk og noe ferdigbrøytet spor er ikke å regne med. Derfor blir det god gammeldags hjemmebrøyting av spor opp fra basecamp, opp mot "slettå". Klassisk uten skibytte. Det finnes vel ikke mer idyllisk enn det. Men det sier jeg jo alltid.

Vi brøyter avgårde opp gjennom skogen, og klabber oss opp bakken, for da blir ikke fiskeben nødvendig. Klæboklyvet ser ikke like bra ut, og frekvensen er noe lavere. Men klyv er klyv, tenker vi, der vi trosser dalende snøflak og kommer oss pesende opp til "Slettå".

Vi forsøker oss på å utvide målet til skitrekket i Svandalen, og brøyter vei videre oppover. Bekkene er fortsatt åpne, så her gjelder riktig veivalg,  slik at vi ikke curler oss ned i vannet. Men vi treffer boet og kommer oss videre og ned i skaret, før vi tar et nytt klyv opp mot skitrekket. Da er vi fornøyd og har overvunnet det første testløpet i år. 

Nedover mot skaret igjen glir vi pent og pyntelig over flere bekker og opp mot "Slettå" igjen. Derfra er det utforkjøring gjennom den kramme djupsnøen. Vi har Jansrud. Vi har Kilde. Vi har Benjamin og Ingeborg, som uredd renner ned til målområdet i årets første adrenalinkick. Det ble gull til begge.

Fremme i målområdet

Enkel

Tid: ca. 1 time i djupsnø

Distanse: ca. 2km

Høydeforskjell: 50m

Terreng: Kupert, off-piste djupsnø (Normalt opptråkket skispor)

Svenskeveien

Svenskeveien er kallenavnet på restene etter en anleggsvei mellom Skåpet og Kvernavatnet i Forsand. Helt fra Vinddalen kan man se rester av vei, men ellers er det lite historie om veien som ble bygget tidlig på 1900-tallet, men mest sannsynlig ble den bygget for å lette tilførsel av varer og arbeidskraft til de regulert vatnene langs Lysefjorden. Mange anleggsarbeidere (rallalare) kom fra Sverige, så det er sannsynlig at navnet kom derfra.

Skåpet 615 moh)

I går ankom vi Skåpet og har booket oss inn for to netter. Vi har dermed god tid.Vår plan er egentlig bare  å besøke gamle Skåpet som ligger 500 meter opp i bakken fra nye Skåpet. Der har vi planer om å lage vafler og sitte litt for oss selv. Det er ikke så lovende værvarsel for dagen, så en utflukt er nok for i dag. 

Gamle Skåpet (680 moh)

Det er en bratt bakke på fuktige stier opp til gamle Skåpet, men turen går fortere enn tiden, så snart er vi oppe ved den lille hytta. Det er da vi oppdager at den er låst. DNT-nøkkelen virker ikke på denne låsen, så vi kommer oss ikke inn. Da må vi legge en ny plan. Vi bestemmer oss for å gå opp mot Kvernavatnet, 100 meter høyere, som er leden videre til Flørli og de greian der.

Nedover bakken renner en bekk på svaberg. Vi tusler litt rundt på bergene helt til vi får utsikt mot både gamle og nye Skåpet.

tv. Skåpet/ th. Gamle Skåpet

Over oss ruver Skåpveven / Skåpknuten, et massivt fjellparti som er formet som en enorm jettegryte, og som også har gitt navnet til området. Her kommer vi også inn på Svenskeveien. 

Skåpveven / Skåpknuten

Det har vært frost på 800 moh i natt. Vannpyttene har fått usikker is, så vi våger ikke tråkke gjennom, men frost skaper kunstverk, og her fanget jeg den...

Svenskeveien er ryddet og bygget opp i glattberget. Enkelte partier har rast ut, men ellers er veien inntakt opp mot skaret og et høydepunkt. 

Svenskeveien

Selv etter en frostnatt har blåbæra overlevd, og vi får et siste energi-inntak før vi skal klatre de siste tunge 30 høydemetrene mot høyden.

Når vi kommer over høyden (800 moh) ser vi Kvernavatnet strekke seg innover. Leden videre ser ikke vanskelig ut, men vi aner ikke hvordan det ser ut i ruskevær, for her kan det nok være rimelig værhardt og uoversiktlig til tider.

Kvernavatnet (775 moh)

Jeg fokuserer på det nære. Det er høst og fargene spriker i alle retninger, så selv noen få kvadratcentimeter kan bli interessant. 

Etter en liten fotosession tar vi returen tilbake til Skåpet og lager hjemmelagd pizza i vedfyrt bakerovn, slik de gjorde det i gamledager. Deilig å være i fjellet...

PS! Dette har vi funnet ut i ettertid: Gamle Skåpet kan leies som en egen enhet, men nøkkel må hentes på turistforeningen i Stavanger. 

Enkel

Tid: 1-2 t t/r

Distanse: 3 km t/r

Høydeforskjell: 200 m

Terreng: Skogssti, svaberg, kløvsti, delvis bratt, delvis fuktig