Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 29. mars 2012

Nye gjengrodde stier

Leken ved Legå (Røyningsbu)
I dag var jeg på en rask ettermiddagstur i goværet, og passerte ut skatt nr.16 langs "Karmøymarsjen". For å gjøre turen mer interessant, bestemte jeg meg for å gå en gorunde fra Mjåvatn, via Røyningsbu, og så Presteveien tilbake til Mjåvatnveien.

Det begynte i sedvane langs denne kjente ruta, og cachen ble plassert ut. Jeg tok mine vante skritt de knappe 2 kilometerene til Røyningsbu. Dette er en rute som er lett og variert, med både skog, bekk, berg og myrområder. Et Karmøy i nøtteskall.  I tillegg er det den korteste veien til Røyningsbu, og egner seg derfor til familier med små barn. Stiene er gode, og det kryr av plankebroer her.

Gode stier på Sør-Karmøy

Inne ved Røyningsbu holdt de på me gravearbeid, Det var ikke veldig idyllisk at en gravemaskin stod der, rett på skogsstien, men arbeidet gjør nytte for seg, og skal bidra til mindre våte og gjørmete stier. I dag var det verre enn noen gang...

På Røyningsbu hilste jeg på dugnadsmannen, som snekret listverk. Det er alltid entusiasme å finne i Skudenes fjellag. Men praten stod stille, så jeg fortsatte videre, til der "Karmøymarsjen" lukter på "Presteveien", og der bena lukter helt andre ting.

Røyningsbu


Til høyre, her
Jeg fulgte Presteveien, som planlagt, og gikk i nordvestlig retning. Jeg grudde meg litt til 1,5km grusvei på tampen av turen, men så oppdaget jeg noe uforventet: Med noen få hundre meters mellomrom, passerte jeg stidelet til Skudeneshavn, til Sandve, og i motsatt retninger. Ved det siste stidelet, bet nysgjerrigheten tak i meg, og jeg fikk lyst å prøve ut nye stier. Det ble til at jeg gikk til høyre, for i den retningen var både Mjåvatnet og bilen min. Nå gikk jeg på nytt land, og det var både variert og spennende. Spennende fordi jeg ikke ante hvor jeg ville ende, men jeg hadde en hypotese.

Etter en kilometer kom jeg til Mjåvatn, og traff akkurat på det punktet hvor jeg startet. En perfekt rundtur, altså

Tid: 1t rundtur
Distanse: ca.4 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Flatt, småkupert, gode stier
Cacher i området: 3 + omegn

<<< Trykk på kartet for å zoome

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar