Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 25. april 2012

Triathlon: Krokavatnet

På sykkel opp fra Kattanakk
I dag bestemte goturlaget seg for en triathlon rundt Krokavatnet. Tidligere har Krokvassnuten (249 moh) blitt besteget fra Håvås / Nodland, og fra Djupadalen / Stemmen. Denne gangen valgte goturlaget ruta fra Bleikemyr via Kattanakk. I dag hadde vi med oss gjesteartist, og potensiell fast ansatt; Håkon Strand med oss, fordi han har landskap i etternavnet. Det skulle vise seg å være en suksess.

Jeg og Fredrik kranglet om å være hare på sykkel, den harde bakken opp til Kattanakk og videre til Krokavatnet. Som leserne kjenner til, er jeg bakkekongen, og dro til med en lengre ledelse før vi var nådd toppunktet på  180 moh. Pusten ble innhentet før de andre nådde vatnet, og jeg stod der hovmodig, og ventet tilsynelatende utålmodig, da de slet seg de siste meterene, etpar timer senere.

Baktroppen kommer til Krokavatnet
Fra Krokavatnet var det geocaching som var neste etappe i vår triathlon. Der ble Fredrik stående stille, mens de mest aktive i etappen, var meg og Håkon. Cachen ble funnet av Håkon, og det var klart for siste etappe, med hiking (fjellvandring).

Jøtnaheim - tuftene
Energien har etablert seg i kroppen den siste tiden, så det var bare å kjøre på. Jeg tok raskt teten, og stoppet kun for å snakke, i det vi kom opp til Jøtnaheim, hvor det i gamle dager var en fjellags-hytte. Les gjerne mer om Jøtnaheims oppreisning og fall. Vår tur gikk videre opp på kveldens toppunkter. Den første; "Presten" (217 moh), som i følge staten heter Norde Krokvassnuten. Der oppe nøt vi utsynet et øyeblikk, før vi hastet videre i "Fredrik-terreng" frem til Søre Krokvassnuten, populært kalt "Krokvassnuten"

Baktroppen ankommer Presten

Krokvassnuten (249 moh) i skumringstimen

Nå begynte mørket å lure seg innpå oss, og vi besluttet å ta korteste vei tilbake til syklene. Vi gikk derfra ned til Krokavatnet Øst, og spaserte den sørlige stien tilbake til demningen, der hvor syklene stod. Denne stien er lite brukt, og det merktes, da den ble våtere og mer gjørmete jo lenger vest vi kom. Noen krise var det likevel ikke. Håkon og Fredrik hadde fjellsko, og jeg er som vanlig lett på tå.

Krokavatnet by night

Takknemlig er det å ha syklene parkert øverst i en bakke, og vite at det bare er å trille ned de 3 kilometerene, istedet for å traske på grusveien. Dette fristet til gjentakelse, ikke hevn. En fin kveld ble det (!)



Tid: ca. 3 t. rundtur
Distanse: ca.10 km fra Bleikemyr
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: grusvei, skogsstier, kupert 
Cacher i området: 8 + omegn

2 kommentarer:

  1. hei hei :) for det første så må jeg si det er en flott blogg du har her, inspirerer meg mye til å gå ut i naturen når jeg ser hva dere gjør på :) jeg ser at du bruker sports tracker når du er på tur, jeg har selv lastet det ned på min lg optimus mobil, men får det ikke helt til å fungere skikkelig, den mister signalet av og til å bruker veldig lang tid på å starte opp. så jeg lurer på om hvilken telefon du bruker og om du bruker bare satelitt signaler eller om du også bruker mobilt nettverk når du bruker sportstracker ?

    SvarSlett
  2. Hei, anonym. Takk for god respons. Kjekt at du leser bloggen min :-) Jeg bruker Iphone4s, og det fund´gerer helt perfekt. Turkameraten min bruker en Nokia, og deres system, og sier det fungerer bra, mn bruker mye batteri. For å tracke bruker jeg kun satelitt, mens for å se kart, og laste opp til internett, må jeg selvsagt bruke internett...

    SvarSlett