Goturen: Spannavarden og Tronefjell

søndag 15. april 2012

Spannavarden og Tronefjell

Tronefjellet (151 moh)

I dag var værvarslingen lovende, med solstråler og lite skyer, frisk bris dog. Det ble en søndagstur for Goturlaget & søn, og turen gikk til Norheim i Karmøy kommune, der vi skulle bestige 2 topper i en rundtur. Disse to toppene ble besteget av Goturlaget i september. Da så vi ikke stort etter å ha passert Spannevarden, så i dag var det på tide å ta en "synlig" tur

Vi gikk den korte stigningen til Spannevarden på under kvarteret, og fant frem en cache der. Fargene var fantastiske her oppe i dag, i et skiftende skydekke, med kraftige byger som lekte med oss i 3 minutters intervall. Åkrene lå grønne, og løvtrærne har ennå ikke sprunget ut, så selv om vinterens død fortsatt preger landskapet, ble det et livlig fargespill.

Helgaland / Spanne

Det andre kunstgalleriet vi skulle til, ligger i en luftavstand på nærmere 700 meter, og en vandreavstand på 1km. Toppen er 6 meter høyrere, og ligger lenger sør. Her får man en utsikt over Helgaland, den lille gårdsgrenda i dalsføret mellom Spanne og Vormedal. Fjellet er bratt ned mot dalføret, og gav gogutten skjelven, der han satt på kanten. Noen stor fallfare er det likevel ikke men kjennes for de "høydefeldige". På veien mellom toppene, fikk vi oppleve flere haglbyger. Vinteren har ennå ikke sluppet taket, nettopp fordi den henger seg fast (!)

Rett ved toppen er det en lun plass i le for nordvesten. Der nede fant vi en cache, og satt oss ned med en kakao i koppen, og etterhvert i kroppen...

Naturlig koppho

Snart var pausen over, og vi gikk i nedoverbakke, som er mye lettere, til info. Det er et forholdsvis langt, smalt dalføre fra Tronefjellet og til Kyrkjeveien ved Vormedalsvatnet. Her tok vi til høyre, mot Vormedal. Kyrkjeveien er en godt opparbeidet skogssti, med plankebroer. Det var likevel nokså vått i stiene. Det begynner å bli en vane...

Vi fortsatte inn i skogen mot Dyrabrekkene, og gikk til venstre, midt i mellom to "monsterkraftlinjer". Her skulle det være sti...

Vi gikk med lette ben, og et lystig sinn, rett mot "Trånesveiv", men nærmere toppen var det nyhugget, og trærne lå der daude og rotete. Dermed hoppet vi fra grein til grein, helt til vi var oppe i bakken, og berget var fritt for trær. Selv om vi siktet mot toppen, siktet stien rundt den. Vi valgte å følge stien, noe som skulle være et godt valg. Den ledet oss rett nord, og fulgte et trygt stykke fra østbredden av Helgalandsvatnet. På myrene her var det mye vann, så gamle plankebroer bidro kun til å forkorte vassingen. Likevel gikk det fint og skadefritt, - like til Kraftstasjonen på Spanne, der bilen stod parkert, og det også fantes en kråke...