Sykling på Hardangervidda

I en artikkel for et år siden, kom jeg over denne sykkelruta over Hardangervidda, og turen har festet seg i minne. Jeg gjorde litt research, før vi dro til Rjukan for å klatre opp Gaustatoppen. I et lettere overblikk fant jeg ut at denne turen skulle være mulig å sykle med min sykkelerfaring, blant annet fra Rallarvegen. Litt hardtrening i Førresfjorden og Førlandsfjorden, så var kjæresten også klar for å sykle i villmarka, og vi bestemte oss for å dra med oss syklene til Telemark, og sykle denne ruta, dagen etter å ha besteget Gaustatoppen.

Krossobanen

Ruta har utgangspunkt i Krossobanen i Rjukan, og målstreken er etter eget ønske, dersom man planlegger litt og sjekker fjelltaxien som går i området. Når vi studerte kartene litt nøyere, så vi at en rundtur over Hardangervidda, ned Breidsetdalen, og tilbake til Rjukan, er en rundtur på omlag 9 mil. For oss virket dette vel langt for en dagstur, spesielt med tanke på at vi skulle rekke en middag på hotellet (!). Vi bestemte oss derfor for å sykle selve villmarken, og ordne oss skyss fra Atrå, og dermed slippe de 3 siste milene på asfalt.

Krossobanen ble bygget for at industriarbeiderene skulle få litt mer sollys. Rjukan har få soltimer, med sine omliggende høye fjell, så det var nok sterkt etterlengtet med både sol og luft. Der oppe ligger sørenden av Hardangervidda, Europas største platå.

Vi dro til Krosso, og tok gondolbanen opp, og fikk de første 500 høydemeterene gratis, på 5 min. Fra Gvepseborg er det en god stigning på 100 meter før man kommer på selve vidda, og vi måtte trille opp store deler av bakken, men så var vi der, med vidda foran oss, og kunne kle oss lett for en 3 mil lang sykkeltur på grusveier inn til Kalhovd turisthytte. Selv om vidda er et platå, er det likevel småkupert innover, så noe bakketråing så vi snart for oss. Vi hadde en storslagen bakgrunn, med karakteristiske Gaustatoppen som bakteppe, og vidda som forteppe.

Forteppe

Bakteppe

Etter en halvtimes sykling kom vi inn til idylliske Sandvatn (1088 moh). Det fantastiske været ga oss maleriske følelser med fotoapparat. Både himmel og vatn hadde en klar blåfarge, som rammet inn bakken i rødt, grønt og gult. En liten fotoseanse ble det her, før vi syklet videre.

Sandvatn

Litt mer småkupert ble den neste timen, men ikke mer enn 10-50 meter høydeforskjell. Vi var stadig på rundt 1100 moh.  Omgivelsene er eventyrlige, og været slo virkelig til på ferden over vidda. Ved Vrengletjønna (1163 moh) kunne vi se markante topper i nært og fjernt stikkende opp fra platået, mens veien slynget seg smidig mellom alle disse. Vi var snart halvveis..

Bakken ned mot Grottetjønn

Rast ved Strengen

Etter en fotoseanse syklet vi videre og kom snart til en 2 km lang nedoverbakke mot det regulerte Grottetjønn (1060 moh) Videre forbi demningen var det noe småkupert, før det igjen flatet ut. Vi tok en god rast ved Strengen, og så rett på Haraldshovde, som vi skulle runde før dagens første mål var nådd. Vi var lett pakket, med enkle knekkebrød, energirik sjokolade, og presskaffe i sekken. Bak oss lå 20 km vidde, - frem til Kalhovd; 10 km ukjent terreng.

Gøystadvatnet

Kalhovdfjorden til høyre

Veien fra Strengen til Kalhovd er en 10 km nokså flat vei, og ble syklet på 45 minutter. Store deler av strekningen går langs det store Gøystadvatnet (1080 moh) og inn Kalhovdfjorden til DNT-hytta. På hytta fant vi nok en gang gode vafler, og koste oss en god stund i solveggen, med utsyn over fjorden.

Vi fikk en kort samtale med noen andre tilsynelatende utrente syklister, som hadde erfaring med strekningen til Atrå. De kunne fortelle at det var en ren utforkjøring ned Breidsetdalen. De skulle sykle hele veien tilbake til Rjukan. Vi roet oss med det, gjorde oss klar, og syklet avgårde fra Kalhovd.

Kalhovd turisthytte

Det gikk i lett og flatt terreng de første 6 km, før nedstigningen tok til for alvor. Det var delvis bratt, og med hybridsykler på tørr grusvei måtte vi ta det litt forsiktig nedover. Dalen ble mer og mer tydelig nedenfor oss, skogkledd, med små åkerlapper innimellom. En ren utforkjøring var det dog ikke. Det var lett å trå seg nedover, men noe flatere og med noen flere små oppoverbakker enn forespeilet.

Breidsetdalen

Atrå

Mårdalen

Halvveis ned i dalen kom vi til asfaltert vei. Fra Mårdalen er det noe bebyggelse, og den bratteste nedstigningen gjenstår. Det var en del veiarbeid på strekningen mot Atrå, og noen oppoverbakker fikk vi også her, men de siste 15 kilometerene ble unnagjort på 45 minutter før i var nede i Atrå.

Selv om vi hadde bestemt oss for å ta de siste 3 milene med skyss, tenkte at det hadde vært like greit å sykle hele strekningen likevel. Men vi var fornøyde. Over 6 mil var tilbakelagt på en fantastisk sommerdag i eventyrlige omgivelser over Hardangervidda.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 4-5 t

Distanse: ca. 63 km rundtur

Vanskelighetsgrad: krevende

Terreng: småkupert, grusvei, asfalt, landevei