Jeg hadde en hel dag med avspasering til disposisjon, og dro på gotur til Skudeneshavn. Først måtte jeg kue nysgjerrigheten for det som jeg enda ikke hadde "kartlagt" på Syreneset, nordvest for Skudeneshavn. Her har jeg spankulert og prøvd ut alle perlene, unntatt denne: "Buksevika"
Buksevigå
 |
| Skiltet til Buksevigå |
Jeg kom meg gjennom skogen og gikk langs bergene nordover. På min venstre side hørte jeg bølgebrus, men det var ingen tydelig sti eller merket ytterligere ned til selve vika. Jeg tydet noen dyretråkk, men tenkte at jeg får følge hovedstien videre og se... Etter en stund så jeg Kjelavåg foran meg, og skjønte at jeg nok hadde passert både Buksevigå og Otrahåla. Jeg så en slags sti gå ut mot havet, og fulgte den. Da møtte dette synet meg:
Hva er så Otrahåla? Jeg forsøkte meg på etpar teorier, og fotograferte en hule. Men tenkte denne var for langt på land. Så jeg bestemte meg for å følge de utydelige stiene / dyretråkkene sør over bergene, og hadde vinterlyset og bølgebruset i vest hele veien. Balsam for linsa...
Nå fikk jeg brynet meg på dette kuperte terrenget, og klatret over småberg og kampesteiner sørover, til jeg endelig kom til Buksevigå. Her pumpet bølgene inn "geysirer" i de ujevne skjærene utenfor, mens skyene og sollyset spilte med hverandre utenfor. Jeg stoppet mye opp og tok bilder av evenyret, før jeg gikk videre igjen.
Omsider endte jeg opp i Vindbalsvigå, som jeg kjente igjen fra forrige ukes befaring på neset. Der jeg sist fikk et nydelig gyllent kveldslys, fikk jeg i dag en lekent formiddagslys. Bak meg var sletta av siv, men denne gangen spilte bakgrunnen med nye farger, og kameraet måtte opp igjen.
 |
| Vindbalsvigå |
 |
| Lenke til UT-kart |
Tid: ca. 1 t. rundtur
Distanse: ca 4 km rundtur
Terreng: Kjerrevei, sti, dyretråkk, delvis ulent, myrlent
Venskelighetsgrad: Middels
Beiningen
 |
| Skude fyr |
Men naturen selv har også ordnet seg, med karakteristiske skarpe klipper som stikker opp i det ujevne her ute og former landskapet på sin egen groteske måte. Ut mot fjorden lurer vannet seg inn i mellom de skarpe klippene og danner små viker av seg selv. I det nydelige januarlyset jeg fikk i dag, kom blåfargene, himmelfargene, og det lekne sollyset i skyene godt frem for fotografen...
Til info: Det er mye private eiendommer på Beiningen, og eierene er ikke alltid like glad for turistene. Men respekterer du skiltene og spør pent, får du nok lov til å gå opp til både fyrlykta og tunet. Jeg anbefaler parkering ved Falnes kirke, siden det er trangt og mye private eiendommer ut mot Skude. Da får du en fin tur på landevei, og til slutt på kjerrevei, - i underkant 2 km til fyrlykta.
Sandvesanden og Mjølhussanden
Det siste jeg rakk i dag var et besøk på berømte Sandvesanden. Omtrent hvet år endrer stranda seg, etter vinterstormer og strømninger i havet. Stranda er et rekreasjonsområde hele året, men mest populær som badestrand på varme sommerdager. Om vinteren lurer det seg en og annen surfer til stranda. I dag så stranda slik ut:
 |
| En surfer leker seg i bølgene |
Stiene over berget var stengt med gjerder, men på et punkt var det en gjerdeklyver, med skilting til Mjølhussanden. Jeg tok den lille 5 minutters turen over heia, og ned til Mjølhussanden.
 |
| Mjølhussanden |
Stranda var ikke til å kjenne igjen. Det var ikke et sandkorn igjen på stranda. Havet hadde etterlatt store rulesteiner, og braket med sine bølger inn i mellom steinene. Mjølhussanden ser ut til å ha forsvunnet... Det er likevel en fin rasteplass igjen, og utsikt mot bølger og sollyset i vest.
Med dette hadde dagens befaringer i Skudeneshavn vært et kupp i fantastisk formiddagslys, denne vakre januardagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar