Kladdføre i Slettedalen

Gohytta lå dypt i tung våt snø når vi ankom Svandalen i går, og ble fotografert i midnattslyset, 8 minutter ut i dette døgnet.

Bekkestova

Neste morgen lå skyene fremdeles tett over åsene, men et lite blåskinn fikk vi smake på før vi var klare for tur i Slettedalen. Dalen hvor man gå gå flatt.... - i selveste Sauda (!)
Det ble en såpeglatt forsinkelse før vi endelig nådde Slettedalen på ettermiddagen. Snøskavlene var opptil 3 meter høye langs veiene opp til skistadion i Slettedalen. Målet vårt var å runde vatnet, men med forsinkelsen ble målet truet....

Slettedalsvatnet 475 moh 

Slettedalsvatnet er et regulert vatn, og har synlige spor av det. Men etter det kolossale snøfallet de siste ukene, lå vatnet som uberørt og jomfruelig under snømassene. Vi fulgte den nykjørte løypa på vestsiden av vatnet og nordover. Det var bare 3 timer siden den var oppkjørt men nysnøen lå som våt bomull i sporene, og festet seg på både smørefrie og smørbare ski.

På kladdføre i løypa

Det var jo flott da, at det ikke var bakglatt i oppoverbakkene, men ikke like flott at det var full stopp i nedoverbakkene. Her måtte vi labbe nedover bakkene med tunge snøkladder under skiene. Snøflakene la seg tungt på skulderene, men rundt oss minnet naturen oss på at vi var i et vinterlig eventyrland.

Trærne var tynget av snøen som falt i sted, og dekket alle spor av aktiviteter. Rett der borte så vi hytter som var gjensnødd, og lyktestolpene var halvert i høyden. Landskapet lå som uberørt på siden av veien.

Vi fikk en pause fra snøværet og kameraet ble freidig funnet fram. Skyene jaget mot den stadig mørkere blåfargen kvelden ga himmelen, og et fargespill vekket oppmerksomheten vår.

Vi var nesten inne ved nordenden av vatnet, da vi skjønte at runden rundt ville bli for lang, ukjent og uoversiktlig i mørket. Løypene bak oss kjente vi, og vi var ikke langt unna lysløypa, så dersom vi snudde nå, kunne vi få belysning de siste 2 kilometerene mot parkeringsplassen. Vi snudde.

På vei tilbake kom mørket brått sigende. Vi labbet tungt i løypene, lengere nå, kjentes det ut som. Men etter en halvtime så vi lys i mørket. Vi hadde kommet til lysløypa, og jeg fant frem dagens siste motiv.

Bare ett minutt etterpå sluknet lyset (!), til vår forundring. Hadde vaktene forlatt skibua? Var vi de eneste i løypa? Hadde transformatoren kollapset under snømassene. Var Nina på vei tilbake? Vi spekulrte oss skuffet og skuffende frem i mørket, helt til løsningen kom med lysning bare 500 meter fra målstreken, og kvelden ble reddet med finnbiff...

Andre innlegg om skituren: Skiturer Slettedalen.

Lenke til UT.no-kart

Tid: 2 t på kladdføre

Distanse: ca. 8 km t/r

Vanskelighetsgrad: Lett på godt føre

Terreng: Oppkjørte skiløyper løyper, småkupert og flatt