Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 11. mars 2015

Ferdavegen...

... mellom Sevland og Eide

...eller ikke...?

Etter tre overskrifter, er jeg endelig klar for å beskrive min ekspedisjon mellom Sevland og Eide. Turmålet var klart. Finne ut om det var en god tilknytning mellom plassene, uten å gå langs vei eller gangsti. På forhånd hadde jeg staket meg ut ruten fra Sevland til Brekke, men den siste biten fra Brekke til Eide var uklar og ukjent for meg. 

Fra Mariaskogen
Jeg startet fra bensinstasjonen på Sevland og gikk asfaltveien opp til Mariaskogen ved Tjøsvoll. Deretter fulgte jeg veien opp mot Aureivatn, og tok av mot nord, oppe ved grinda. Videre opp dalen til pumpestasjonen ved Aureivatn. Så langt gode stier, og tørrskodd ved hjelp av plankebroer, god grusing, og gamle ferdaveger.

Aureiveien
 Videre fra Aurei, gikk jeg på gruset bilvei forbi vanntanken og videre på gode grusete kjerreveier til Brekke. Dette begynte å bli en virkelig bra ferdaveg i mitt hode, og sannsynligvis også bra for terrengsykkel. Jeg ble motivert.

Brekke
Fra grenda på Brekke gikk jeg på gode stier, og etterhvert grusete stier il vannrenseanlegget. Herfra ble det uklart. Nyttårsturen i år gikk i dette området, hvor jeg fant en sti, som svingte opp og sørover langs høydene over Brekkevatnet. Og dette var starten på en omstendelig avslutning på fredavegen.

Øvre Eide Landskapsvernområde
Bare hundre meter innover mot Øvre Eide landskapsvernområde forsvant stien under bena mine, og bare kratt var å se. Jeg måtte speide. På sørsiden så jeg stien som jeg gikk på i januar, mens på nordsiden var det kun piggtrå, beiter, og en gårdsvei. Jeg klatret over piggtråden, og prøvde meg på gårdsveien. 

LNF på Eide
Den ledet meg rett nordover, mens jeg skulle lenger vest. Da klatret jeg over neste piggtrå, og gikk over noen beiter, og ned mot en myr (trolig rett inn i verneområdet igjen. 

Myrene var for fuktige, så jeg måtte prøve å gå rundt, og til slutt fant jeg en kjerrevei som ledet mot vest og Eidsbakkane, der lysløypene i Kopervik knytter marka til byen. Etter å ha brukt en god halvtime på å rote meg inn i et LNF - område, fant jeg endelig Eidsbakkane. 

Byggefeltet på Eidsbakkane
Konklusjonen ble at dette ikke kan anbefales som ferdaveg mellom Sevland og Eide. Derimot er stiene mellom Sevland og Brekke veldig gode, og man kan gå eller sykle disse, nærmest tørrskodd.

Lenke til UT.no - kart

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar