Kvinnemarsjen til Løvstakken

Løvstakken

I dag arrangerte Goturen en tur til ære for kvinnen med dagen sin. Med oss hadde vi søstrene Dale, som fniste, neiet og aktet seg med klare karaketristiske kvinnelige trekk, slik en ydmyk kvinne skal gjøre. Derimot gikk de ikke i skjørt, og opptrådte dermed svært så dristig. Det er nesten som en uro vekkes i meg. Marsjerer de for likestilling?!

Det var kjentkvinne Gerd Irene som førte oss frem mot toppen. Vi startet ved Solheimsviken og gikk fra nivå 0. Noen hundre meter opp i bakken kom vi til den nylig opparbeidete "Løvstien", som er et turløypeprosjekt på denne siden av byen, og følger foten av Løvstakken, fra Damsgård tl Minde. Også opp mot toppen hadde nylig kommunen oppgradert til gode stier, nesten helt opp til det de lokale kaller "Platåen". Stiene her var drenerte og gruset, og dermed godt tilpasset, slik at selv mor kunne gå oppover et stykke. Søstrene Dale gikk enda lenger. En uro ble vekket i meg. Samler de seg, og blir sterke?!

Gode drenerte grusveier

Midt i bakken møtte vi det gode budskap. Noen har tydeligvis markert Løvsatkken som et hellig fjell. Ordene var tydelig: "Jesus lever" (sist sett på Løvstakken...)

Utsikt mot Ulriken

Videre oppover var det tydelige spor av skogrydding og drenering. Særlig naturskjønt var det ikke, den raserte skogen, men det var tydeligvis gjort et nyttig arbeide, for i skogen så vi at mange trær hadde blitt felt av stormkast, og lå knebøyd oppover lia.
Vårmøyene hoppet lett fra sten til sten, for ikke å bli våte på de små føttene sine, høydemeter for høydemeter ble beseiret, helt til vi nådde kanten, og kom opp på fast fjell, med et tjern liggende foran øynene våre.

Gasellene trippet videre på bergene mot Løvstakken, og snart kunne vi se varden og mastene, når skylaget avslørte toppunktet. Jeg lot kvinnene ha selskap med seg selv, og tok til viktigere ærend., slik menn gjør. Her måtte alt dokumenteres, og snart kom vidvinkel-linsa på slik at utsynet mitt ble bedre.

Etter en slakk helling, med sti på bart berg, midt i bekken, brattet "Stakken" seg litt og vi gikk rett på toppen, uten videre dramatikk. Kvinnene hadde hentet meg inn, og var nesten på kanten dristig, da de passerte meg, og lot til å være like sterke. En uro ble vekket i meg. De tenkte vel virkelig ikke at de skulle nå toppen først?!

Dette kunne jeg ikke vedkjenne meg, og satte lårene og all min maskulinitet til verks, slik at jeg rakk varden i tide, la handen først på sten, og lot kvinnene komme bak min rygg, slik tradisjonen er. Det var bedre...

Utsikt mot byfjorden og Laksevåg

Utsikt mot sentrum osv

Utsikt mot kvinnedagen

Nedover ble det verre. Da hang jeg etter som et småbarn, og lot kvinnene ta ledelsen foran meg, slik at jeg kom sist ned til bilen, til ære for dagens markering. Litt kreditt må de få på denne dagen, disse skjønne skapningene. Gratulerer med dagen!

Lenke til UT.no - kart

Tid: 1,5 - 2 t t/r

Distanse: ca. 5 km t/r

Terreng: gruset sti, skogssti, berg, bratt, delvis vått

Vanskelighetsgrad: Middels