Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 14. oktober 2019

Helgelandstrappa

Øyafjellet
Det som om etpar år trolig vil bli Norges lengste steintrapp, lages av sherpaer fra Nepal, og har vært et arbeid som har pågått i 3 år. Trappa skal lette oppstigningen til Øyfjellsvarden (Stortuva) 818 moh, å ha 3000 trappetrinn. I juli 2019 ble Helgelandstrappa i Mosjøen offisielt åpnet av HM Dronning Sonja, og fikk dermed mye positiv reklame.

Vefsna
I forbindelse med jobbreise, blir arbeidsgjengen enig om å gå opp denne trappa. Nå har mørketiden kommet til Nordland, og det blir ikke mange timene vi har på oss. Så å nå toppen er nok ambisiøst.

Men vi starter opp så straks arbeidet er gjort, og gjør et forsøk. Allerede fra de første trinnene er det tydelig at godt håndverk er gjort. Trinnene er lagt møysommelig, stabilt og solid, med en bredde på minimum 1 meter.


At trappene er flotte hjelper lite på kondisjonen. Det er best å ta det rolig oppover. Det er også greit, siden omgivelsene er flotte, med bratte fjellsider på begge sider. I begynnelsen henger Mosjøen zip-line for de som ikke kan komme fort nok ned igjen.

Mosjøen zip-line

Trongskaret ligger i skygge, så noen kveldssol er ikke å vene. Kuldegradene har kommet til Vefsn, og med byen liggene ved elveosen er det ikke rart at det er isbelagte stein i trappa.




Så er det dette med trapper: Man går og går, og får raskt høydemeterne bak seg. Det tar ikke lang tid før utsikten av Mosjøen sentrum kommer rett i fleisen. På vei oppover er laget til flere rasteplasser, i stein, og det er tydelig at Nepaleserne har fått utfolde seg. Av min erfaring med slike trapper er nok denne den flotteste jeg har sett. Og så skal den bli den lengste i tillegg...


I øvre del av Trongskaret er trappa brattere. På glatta øker adrenalinet, før det går over, og alt er overstått på 2 minutter.



Øverst i skaret (350 moh) er det laget enda en rasteplass, men trappene går videre i fjellsidene av en frodigere dal. Stien deler seg her, og man kan velge å gå ned mot Høglivatnet, eller til topps på Øyafjellet.



Vi går noen trinn videre før vi møter lokalekjente, som ikke anbefaler oss å satse på toppen. Dermed satser vi heller på å komme ned i live, før det blir mørkt.

Middels
Tid: 2t t/r til toppen av Trongskardet
Distanse: 2 km t/r
Høydemeter: 350 m
Terreng: Steintrapp, bratt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar