Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 9. oktober 2019

Kinnetoppen


På en øy langt ut mot vest, er det en sti. Stien går over mark inn i skog og opp i bergene. Der oppe står det en hytte.


Ved hytta går det en smal krokete sti mot nord. Den går over et høydedrag og leder til en annen sti. Denne stien leder til vest og plutselig er fram og tilbake like langt.



Evt kan man dramatisere mindre. I dag gikk vi i Åkramarka. Opp til Kinnetoppen, og krysset en liten sti over til Vaulen-stien, og så tilbake til start. Kort fortalt.


Enkel
Tid: ca. 1 time rundløype
Distanse: ca 5 km
Terreng: Gruset sti, sti, småkupert, våte partier

Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)