Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 3. mars 2021

Monsterbakken


Minst én gang i året må vi opp denne bakken. Det er en nesten uavbrutt oppoverbakke på 400 høydemeter. Turløypene opp Svandalen fra Kjerringtveit til Botnanutene har blitt rene tradisjonen for oss. Det er nå gode oppkjørte løyper helt fra basecamp til topps, så vi kan bare klage på gangsperre og andpust.

I dag er forholdene perfekte. Løypene er uberørte og sola har akkurat varmet opp snøen til styresnø. Været er helt påske, og vi nyter turen fra første sekund. Men en jobb må gjøres:





Etter monsterbakken opp til Dyrskar runder vi Botnanutane og leter etter le for vinden. 


Omsider finner vi en plass, og setter oss ned for matbit, kvikklunsj og appelsin. Men først må Godama redde termosen som glipper ut av hendene mine og glir nedover bakken.



Vi runder resten av løypene rundt Botnanutane. En hard oppoverbakke forvandles til en kjekk utforbakke, så vi stuper ned med gode linjevalg og balanserte svinger på ytterskiene.


Middels
Tid: 3-4 timer i goturtempo
Distanse: 8 km
Høydeforskjell: 400 meter
Terreng: Oppkjørte skiløyper, bratt, kupert, skog, snaufjell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar