Sjusjøen

Vi har etablert en basecamp i Gudbrandsdalen for å trene opp toppformen til avslutningen av verdenscupen i Goturski. Vi toppidrettsutøvere liker å spisse formen på Sjusjøen, der snøen ligger trygt og stødig hele vinteren. Været er helt påske, da vi starter ut fra langrennsarenaen. Det skal være spor nok til alle, både for skiskøytere og oss klassiskeksperter. 

Sjusjøen langrennsarena

Fellestarten er forsiktig i diagonalgange med sekk. Her er det god bredde, så vi slipper noe kluss med brekte staver eller fall, selv i slakk oppoverbakke fra start. Etter 10 meter med diagonalgange følger vi tips fra Martin Johnsrud Sundby og staker til vi blir andpustne. Dette holder vi på med i 10 meter til, før terrenget sier fristil og padleteknikk, slik Tarjei Bø gjør det. Men selv om dette holder i 20 meter, er det på tide å sette giret inn med effektiv dobbeldans, før vi etter 5 meter prøver oss på Klæbo-klyvet i 2,5 meter. Det er slitsomt med sprint, så vi går tilbake til diagonalgange med sekk igjen, -noe som holder 9.952,5 meter frem til mål.

Birkebeiner-traseen

Det er lett skiterreng ved Sjusjøen. For oss som stort sett går på Vestlandet med motbakker i motvind, kjennes dette ut som et barneskirenn. Med flere filer skiløype er det heller ingen trege skiløpere som går i veien for oss, der vi spurter traseen til Birkebeineren etpar kilometer. Vi har ikke tenkt oss til Rena, men har staket kursen rundt selve Sjusjøen. Målet er å komme opp mot 1000 moh over småtoppene Snørvillen og Mostfjellet. 

Snørvillen og Mostfjellet

Etter flat myrgåing begynner en lett stigning opp til "Snørrvillen". Noen bakkeløpere passerer oss, men siden det jevne drar, tenker vi at vi kommer jevnest i mål, og vinner.

Bakken mot Snørvillen

Overraskende nok blir vi også passert av syklister (!) som med batterihjelp lett trår oppover mot fjellet. De regner vi med blir tatt i batterikontrollen, og diskvalifisert.

Snart er vi på ryggen til Snørvillen, 995 moh. Derfra kan vi se traseen videre over Mostfjellet. Det ser ikke veldig tungt ut, så det er full motivasjon og påskestemning. Utsikten er heller ikke så verst. Mot nordvest kan vi se Valdres og østsiden av Jotunheimen, med noen 2000-metere i det fjerne.

Jotunheimen i det horisonten

Nå er det bare å renne ned i en grop hvor vi finner en grop å sitte i, der vi etablerer drikkestasjon, havregrøt og kaffemat for å oppnå full energi frem til skibytte. Vi har lagt bak oss 5 km treningsøkt og synes det er fortjent, nemlig.

Drikkestasjon

Det jevne drar seg til gjennom kaffekosen før vi fortsetter opp neste bakke til Mostfjellet, 974 moh. Her er det god oversikt over Innlandet, fra Gausdal til Brumunddal. Sjusjøen lokker oss ned igjen fra fjellet, så snart blir det utforkjøring, i en fin bakke nedover på omtrent 3 km.

Sjusjøen

Nede ved Fjellelva tar vi et smart sporvalg og velger å følge sjøkanten fra Åtangen. Her dukker det opp motiv som minner om Sjusjøen, blant annet.

Den siste kilometeren opp fra sjøen til arenaen er en liten stigning forbi hotell og private eiendommer, før vi er tilbake til parkeringsplassen og skibytte. Klokka viser at vi har tattt personlig rekord. Denne traseen har vi aldri gått fortere, på tross av at vi aldri har gått her før...

Middels

Tid: 23 min (toppidrett) - 3 timer (Goturtempo)

Distanse: 10 km

Høydeforskjell: 190 m

Terreng: "Autobahn"-skiløyper, flatt, slake bakker, høyfjellsterreng