Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 27. mars 2022

Børshovda


Mens det er helt påske i fjellet, er det helt vår ut ved kysten, og vi er klare for en tur på barmark. Vi finner et usignert mål i Sveio: Børshovda er en liten topp som ruver godt i terrenget over Liarvatnet i Førde. Ekspertene har funnet rester etter bygdeborg her, som kan være fra vikingtid eller eldre. Så da får vi søndagstur med litt historie...


Fra Førde kjører vi veien inn mot Ålfjorden og stanser ved Joavatnet. Dette vatnet rundet Goturlaget for 10 år siden, da barn var små og menn var menn. Vi finner ikke ledig parkering ved Joavatnet, og kjører noen hundre meter før vi finner en grøft og sette bilen fra oss. Derfra går det en kjerrevei bratt oppover i privat område.



Vi kjenner fort andpusten oppover bakken og konkluderer med at det faktisk er bratt. Vi passerer en privat hytte og fortsetter opp i skogen på den brede vei. Denne fører oss ned i ei li og videre bortover før vi finner skilting på høyre side og begynner på sti. Skyggene gjør det vanskelig for skogbunnen å tørke opp, så det er et helgrønt inntrykk av terrenget, med mose og lav overalt.


Det er nå det virkelig bratter seg opp mot toppen. Men med tanke på at høyden bare er 189 moh setter vi godt tempo opp bakken. Naturen har fått være i fred her. Grønnkledde steiner og en flamingo møter oss i "veggen"


"flamingo"

"gaselle"

Full av pust, har vi kommet oss opp på drøye halvtimen, og har utsikt inklusive grener. Det er nok til at det blir både kaffe og medbrakt matbit, før vi snart setter kursen ned på andre siden av berget.



Det er litt mindre bratt på østsiden av fjellet. Her er det også et inforskilt om bygdeborg og teorier og tall og masse skryt om Sunnhordaland og de greian der. Det er et urskogpreg nedover bakkene. Store furutrær ruver og setter i gang smilebåndet mitt. Jeg liker furuskog...




Det er først når vi kommer ned på myra at vi forstår hvilken posisjon denne bygdeborgen har. På alle sider er det stupbratte fjellvegger, og fra myra ser toppen mer ruvende ut enn den er, så med tanke på utsikt og innsikt har nok dette vært et godt speidertårn. Videre runder vi hele berget og får se det i positur og mundur.



Det er ikke lang biten før vi er nede på kjerrevei igjen. Denne leder oss forbi Mørkatjørna og videre forbi Joavatnet til vi kommer frem etter en siste lett kilometer. 



Enkel
Tid: ca. 2 timer rundtur
Distanse: ca. 4 km
Høydeforskjell: 150 m
Terreng: kjerrevei, skogsti, kupert, bratte partier

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar