Vi har fått nyss i nye turtips i Saudas egen 7-topps-konkurranse "Sauda 7 Summits". De legger ut turtips til topper som ikke er like vanlig å besøke, gjerne uten sti eller merking, men noen ganger likevel. I dag begynner virkelig vinteren å nærme seg, spesielt med antall soltimer som har blitt redusert til tidlig ettermiddag.
Men vi har sett turbeskrivelsen og ruta virker ikke så dramatisk, så midt i der værmeldinga sier opphold, drar vi ut for å besøke Veranibbene. Fjellpartiet er midt mellom flere daler, så utsikten skal visstnok være overveldende. Vi satser på å komme opp og ned igjen like hel, og trasker i gang rett etter pøsregnet, kl. 11.50. Da kal vi ha et tidsrom på 5 timer uten regn, før sola går ned.
Vi starter på bratt oppstigning fra vakre Buer i Åbødalen. Denne oppstigninga er, som det meste av turen på gammel anleggsvei / traktorvei. På andre siden av dalen spiller været rundt Fossdalen, og lager nye motiv hele tiden, så vi sliter med å komme oss videre, men etterhvert skjerper vi oss og klatrer oppover til Moringdalen.
 |
| "Oppkoma" fra veien |
Vi har akkurat kommet opp første kneika da det blir full stopp, for elva renner ivrig og er full av vann, slik at å komme seg på andre siden uten å bli våte ikke er mulig. Det har vi ikke lyst til så tidlig på turen. Dermed satser vi på å holde oss på høyre siden / sørsiden av Moringdalselva. Bratte der er bratt, så vi er spent på om vi kommer oss gjennom, men gir det et forsøk.
 |
| Moringdalselva renner ivrig over vein |
Det er et krevende og buskete terreng langs elva, så vi bruker mye tid på det. Men tørre er vi hvertfall når vi finner veien som har krysset elva igjen 1 km lenger oppe i dalen.
 |
| bushing |
Nå har vi en en ny bratt bakke foran oss, og må stålsette oss på nytt for å komme oss opp til Fjotetjørna. Fjellet på grensen til vinter er helt rått. Vi får et helt nytt inntrykk av landskapet, der det lyser i gull foran oss, med de barske fjellsidene som strekker seg opp av dalen, og de vannrike fossene som helles nedover.
 |
| Moringdalen 600 moh |
 |
| Fjotetjørna. Veranibbene bak |
Fjotetjørna i grunnen en forlengelse av
Austareimsdalen. Også ved her oppe er det mye vann og småtjernene oppfører seg som elver. Vi må også her finne finne noen omveier over myrbekkene for å komme oss videre.
 |
| beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet |
Men så er det fin anleggsvei opp til demningen 814 moh. På veien opp ser vi en brakke plasser på et berg øverst i dalføret. Kraftlaget tenker kun beliggenhet til sine eiendommer...
Oppe ved demningen går det et tråkk østover. Det er tydelig, men går lenger østover enn vi trodde, så vi tar av og opp mot fjellryggen litt for tidlig. Etterhvert bruker vi kartet og finner vi ut at vi bare er på vei opp på en kolle, så nå går tilbake på stien et par hundre meter til.
 |
| Vi gikk feilaktig opp mot den nærmeste kollen |
 |
| Helgedalsvatnet 812 moh |
Da finner vi den virkelige ryggen og staker kurs rett sørover. Det er en bakke på 200 høydemeter opp til 1000 moh uten merking eller sti, men noe dyretråkk finne vi likevel. Terrenget oppover er lett. Snart er vi oppe i høyden og har noen småtjern foran oss. lenger fremme ligger en tydelig kolle, som vi mener er toppunktet.
 |
| Toppen i sikte |
 |
| God sikt mot Moringdalen og Fossdal langs ryggen |
 |
| Winter is coming.... |
Det tar bare en drøy halvtime i villmarka før vi når toppen. Der er det ingen stor varde, men utsikten er fenomenal. I nord har vi vinter, mens i sør er vinteren på vei. Veranibbene er ikke i flertall uten grunn. På toppen lenger sør skal det være fin utsikt over Austarheimsdalen. Men vi må rekke lyset og rekker ikke den i dag.
 |
| En beskjeden varde på toppen. Saudafjorden i horisonten |
 |
| Oversikt over ryggen vi har fulgt |
På vei ned igjen kommer blåtimen over oss. Fargene spiller nydelig mot hverandre. Isklar blåfarge i tjernene og gylne brunfarger i gress og lyng glitrer mot et delvis er snødekt fjell som springer ut i blå og grønne fargetoner.
I frykt for å miste lyset går vi kappgang på vei tilbake. Over elva i Moringdalen gir vi blaffen i våte støvler og vasser oss gjennom den strie elva to steder, før vi ruller ned brattbakken og ser det siste av lys når vi lukker bildøra etter oss. Denne ruta befinner seg i et terreng om passer til alle årstider, så vi får lyst å returnere både vinter og sommer. Sånn sett er vi enige...
Tid: ca. 5 t t/r
Distanse: 15 km t/r
Høydeforskjell: 570m
Terreng: Kjerrevei, sti, off-piste, berg, grusbakker, ur, våte partier, bratt langs vegen
Krevende
