Omtrent rundt Storavatnet

Grått i været, kaldt i lufta. Regn i fjellet. Det byder hverken til topptur eller langtur. Men Gotur skal det bli likevel. Vi studerer kartet og leter etter passende turmål for en grå dag. Valget faller på en tur rundt Storavatnet i Auklandshamn, Sveio. Vatnet ligger ut mot havet, osg stien går gjennom skog og mellom vatn og våg ut mot vest. Det er nesten så vatnet lengter etter havet, og vil i vesterled. Bare litt vanskelig å få øye på.

Vi starter fra Eikeskog samfunnshus, der det i dag er lite samfunn å spore. En liten husgrend ligger sørøst for samfunnshuset, og vår veileder UT.no leder oss gjennom grenda. Ruta blir fulgt nøye, siden vi er i fremmed mark, men så havner vi midt i et hustun, med tilsynelatende full stopp. Vi finner ingen logikk i dette, og ringer på. Ut kommer en erfaren mann med mange år på kontoen, og veileder oss videre.  Det viser seg at vi har gått en uallminnelig rute, og at kartet må vise feil, evt har skribenten vært en frekkas og bare spasert gjennom tunet.

En tur i skogen

Vi finner tilbake til hovedveien gjennom Eikeskog, og inn i.... eikeskogen.  Eika har viket plassen for mang` en bjørk, furu og gran, og det er vel de fleste løvtrær å finne når vi spaserer kjerreveien langt inn i skogen. Men intet vatn er å se, og vi stusser litt over stien. Men så kommer vi til et "tursti" - skilt, der det står "tursti". Dette stoler vi på, selv om veiledere på UT.no vil villede oss enda mer innover i skogen.

Nå går vi på tursti, slik det stod skrevet på skiltet. Til venstre kan vi skimte glimt av vatn, og vi går også i nedoverbakke, slik at det nå er håp om å få se Storavatnet. Det er tydelige merker etter januarstormen "Nina" som herjet her i år. Gjennom skogen ser vi hundrevis av store trær, rotveltet der de fant sin egen bane. Det er også tydelige merker etter skogrydding. En stor innsats er gjort for å gjøre skogen trygg. For oss turister er det litt trist at skogen er rasert, men vi skal ikke klage over innsatsen med opprydding.

Ninas verk, vist av Ingeborg

Etter omlag 2 km ser vi vatn både til høyre og venstre. Til venstre skinner Storavatnet, og til høyre Lammavågen. Jeg våger meg nedover til vågen, og tar et par bilder idyllen og freden. Det er nesten som jeg bare vil bli her og nyte stillheten, for snart er ferien over, og da blir det bråk.... Men følget mitt er utålmodige og vil se mer.

Lammavågen

Vi går over en haug og ned til neste vik. Denne er på venstre side og vi ser Storavatnet tydelig. Jeg begynner å forstå hvorfor stien ligger så langt fra vatnet. Det er nemlig bratte berg som sperrer vatnet fra havet, og bare noen få partier som ligger kloss i skillet mellom fersk og salt.

Og dette er den vakreste delen av turen. Småkupert over bratte åser, og ned til neste vik. Skogen i forskjellige grønne nyanser med mosekledte stammer, røtter som våger seg opp, og vågene som sniker seg innpå.

Stien lander i Vassbotn, og vi har kommet til Økland (som betyr det samme som Eikeland, eller Aukland, om noen har lyst å la seg forvirre av landene i Sveio). Det er bilvei videre gjennom grenda Økland, først på grus så på asfalt. Ei fin grend.  Kommer en med bil eller sykkel oppleves den nok ekstra idyllisk. For oss blir dette en transportetappe på grus og asfalt. Totalt spaserer vi 2 km på vei, før vi kommer tilbake til bil og samfunnshus. Da venter nærmeste bensinstasjon oss med cappuccino. Dagens piknik.

Lenke til UT.no

Tid: ca. 1,5t

Distanse. ca. 5 km

Terreng: Kjerrevei, skogssti, grusvei, asfalt, småkupert

Vanskelighetsgrad: Enkel