Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 20. mai 2024

Jubileum på Vassnuten


Det er mitt 50 års-jubileum og jeg ønsker med Vassnuten til bursdag. Denne gikk jeg i all ensomhet i 2011, men nå skal jeg snart ha frue, og Godama har fulgt meg flittig på tur siden 2012. Det jeg ikke vet er at hun har andre lumske planer for dagen, så hun er hakket mer stressa på tid enn meg. 

Bjordalselva

Jeg gjør et forsøk på rolige steg fra parkeringsplassen innerst i Bjordalen. Her går vi ned mot jordet, over elva og brått til venstre, før vi følger Vassleitet langs Bjrodalselva opp mot Longåsdalen.

Godama har det travelt

Ved vatnet tar vi til høyre og følger en mer gjengrodd skogsveg 1 km frem til en privat hytte. 


Der er det grusveg som vi følger en liten kilometer i slakk stigning opp til myrene ved det det øvre Paddetjørnet. Vi tar stien inn mot Vassnuten gjennom løvskog, mens jeg forsøker å innhente hukommelsen fra 2011. Men jeg lykkes ikke, så har ingen ekspertråd å komme med på vei oppover skuldra av nuten. Godama har forresten ikke tid til mine memoarer. Hun har planer...

Vassnuten

Godama tenker på overraskelsen


Det visler litt i graset og der snor en orm seg gjennom. Det ikke første gang vi ser stålorm i år, så de later til å ha et godt år.


Det går jevnt oppover den neste kilometeren, før vi treffer en fuglemann som leter etter "bomber". Han har sett etter en fugl som sjeldent er i dette området, og har sine teorier om fattig landskap og trivsel og de greien der. Landskap skjønner vi oss på, men for oss vandrere er dette landskapet rikt på motiv.

Mot Skjoldafjorden

Vi kommer snart opp mot ryggen av nutet, og passerer en hidler jeg tror jeg kan finne i hukommelsen. 



Mot Ålfjorden / Sveio

Men nå stiger vi opp på ryggen og går de siste hundre metrene opp til tvillingtoppene her oppe, der man fra den ene toppen ser til den andre, og omvendt. Og bak begge er det utsikt enda lengre. En nydelig tur til bursdag er alt jeg kan ønske meg, men dagen er enda ung, så overraskelser, fest og fintfolk venter meg resten av dagen...

Middels
Tid: ca. 2-3 t t/r
Distanse: ca. 9 km t/r
Høydeforskjell: 350 m
Terreng: Skogsveg, grusveg, skogssti, fjellsti, jevn stigning, våte partier


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar