Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 21. april 2015

Kveldslys i Sevlandsmarka


Etter heftig arbeid til langt utover ettermiddagen, var mitt eneste ønske en luftetur i nærområdet. Nysgjerrig på hva grendalaget hadde funnet på det siste året, etter oppgraderingen av Nikkostien, og påfølgende lovnader om enda mer, var det akkurat dit jeg siktet i kveld.

Allerede fra start dekket solen landskapet i sin beste farge; gyllen, men ble overdøvet av en nydelig blåfarge, med lekende skyer i gråblå nyanser foran. Oppe ved Aureivatnet speilet det hele seg og ga nye motiv for fotografen.


Nikkostien var enda bedre enn i høst. Enda flere plankebroer over de våteste områdene: Ikke langt fra sandalføre her oppe nå... Jeg tok den vanlige runden mot Åkra, så "Åkrastien" tilbake til Aureivatnet og ned til Tjøsvoll igjen


Idet jeg kom over den siste høyden over Mariaskogen, holdt sola på å forsvinne, og kun et lyktelys var å se, før det snek seg inn bak treet og hoppet i havet...



Les mer om Nikkostien her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar