Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 27. januar 2013

Søre Åsen

Storavatnet
Det var 3 årstider i dag. I løpet av helga hadde det snødd 5 cm på Karmøy, og værmeldingene viste mulig sludd i dag. Før vi var igang med kjøreturen til Tysvær, hadde regnet begynt å plaske ned. Men idet vi gikk på nye stier, var våren der.

I grunnen hadde vi håpet på skitur i Olalia, men det utrygge været ga oss kalde føtter, så derfor foretrakk vi lune skogkledde landet i øst. Da fikk vi nemlig en landtur med bil også...

Mobildekningen var ikke av det beste her ute på landet. Men etter litt menneskelig fornuft fant vi veien inn til parkeringsplassen ved Søre Åsen. "Åsenibba", som det står på norgeskartet, skygger gir skygge til Storavatnet, og ligger selv i skyggen av Litlafjellet, som ligger i skyggen av Gudbrandsfjellet.

Åsen eller tjernet?
Nærmeste kjente destinasjon er Kårstø. Turen fant jeg på UT.no rett før vi dro, og er en del av mosjonsprogrammet "frisk i friluft" av Tysvær kommune. Her har kommunen lagt en grønn lunge midt i lungen, og fristet turvandrere med at det finnes hustufter her. Stiene rundt Åsenibba er gruset og fine, men det mangler litt på nordvest-siden, så her hjelper det ikke med sykkel eller trillbare fremkomstmidler. Ellers er området rundt nibba og godt opparbeidet med gode skogsveier, som om det skulle vært midt i byen.

Vi vandret med freidig mot, og i frekke fjellklær, for ikke snakke om godt humør, fra parkeringsplassen, og ventet at regnet skulle "skyllebøtte" oss. Men regnet kom aldri, og ikke kjente vi mye til vinden heller, der vi vandret mellom vakker furuskog, enkelte lerk og nyplantet gran. Derimot lå det et slapsete lag med snø over stien..

Hustuftene på Søre Åsen

Rasteplass
Etter 1km kom vi inn til hustuftene, som lå lunt inne i skogen. Her var det også en fin rasteplass med piknikbord og sikt utover Storavatnet. Herfra gikk vi ikke den inntegnede ruta over åskammen, men tok en omvei til neste vik 500 hundre meter lenger nord. Her fikk vi et enda bredre utsyn over vatnet, og fotspor ut på vatnet.


Vi fulgte heller ikke fotsporene, men fant en skogsti oppover mot berget. Denne slynget seg til slutt ned igjen til vatnet, hvor vi kom inn på en kjerrevei. Denne førte oss til topps av nibba, og det var bratt oppover. Men etter motbakke med isskulpturer kom vi til toppen, med sine beskjedne 111 moh.


Mot toppen

Åsanibben 111 moh
Etter toppen var det dag for en skikkelig romantisk snøballkrig, før vi sprang med lette vårlige skritt nedover mot foten av åsen. Været holdt seg godt, og turen var ennå ikke lang, da vi bestemte oss for en annen slynge, før vi vendte hjem. På kartet fant vi ut at en vei også rundet lille Knutstjørna. Det ble en fin avslutning på turen å gå rundt det lille vatnet, og ende opp der vi startet.  

Knutstjørna

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1,5t
Distanse: ca.5 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, småkupert

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar