Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 12. mai 2024

Postbrua


Vi er på hjemreise etter noen fine dager i Kvinnherad, og tar en liten stopp i Skånevik for å få noen poeng i "Telltur" konkurransen. Det er sommerlig i Skonevik, og folk livner opp bygda. Men vi parkerer bil og vogn i frekkeste laget og tar rundturen opp til Postbrua. Forrige gang gikk vi litt feil og karret oss gjennom kratt og drit gjennom det som sikkert var Postveg for hundreogfemtiørti år siden. 


I dag følger vi asfaltert vei opp forbi fine hager i blomst og ei uinteressert gås. Blodbøken står i full flamme og med blå himmel med ullskyer, blir dette bare en avslappende spasertur for gamle.



Brua er bygget i gammel steinleggingsteknikk, bare kjent av lauget selv, men avslører hele teknikken med det fine mønsteret. Brobygging er en kunst, både visuelt og praktisk.

Enkel
Tid: 30-45 min
Distanse: 3 km
Høydeforskjell: 100 m
Terreng: Asfaltert vei, kjerrevei, jevn stigning, tørt


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar