Rundløype Sandve - Vikra

Jeg fortsetter mitt kartleggingsarbeid på Sør-Karmøy og bruker studiedagen, komledagen og formiddagen på å utforske enda en rundløype. Dette pga det gode aprilværet, og kanskje bare derfor, på sikt. Forrige runde jeg tracket var fra Li til Sandve.
I dag fortsetter jeg lenger nord og forsøker finne en runde fra Sandve til Vikra. Jeg vet dette er mulig, for alle stiene fra Sandve knyttes sammen med Presteveien (som går fra Kvilhaug til Skudeneshavn). Jeg parkerer midt i asfaltleia, ved gamlebutikken på Sandve, og følger gangsti til Løkjabergvegen. Denne veien degraderes jevnt opp mot Sandvevarden, og forringes til bløt kjerrevei fra Langemyr.

Inn gjennom skogen er det litt som minner om vei, og mest som minner om natur. Midtveis til Presteveien ligger et tjern bak trærne. Jeg tar en titt og tar to gjess på fersken, som flykter i flukt når de oppdager meg. For treg med kamera igjen, men tjernet ligger der fortsatt.

Fra Presteveien er stien bedre. Jeg følger den en halv kilometer nordover før jeg ser skiltet mot Vikra. Siden sist jeg var i området har stiene blitt oppgradert. Her er det lagt ut mengder med plankebroer for å skåne fotturistene for den fuktige myra som strekker seg gjennom skogen og ut til den enda videre Langenmyra. Nå blir det plankebroer over det meste av de våte partiene, og blir enda mer fotvennlig for de lokale. All honnør til Skudenes fjellag. De fortsetter å imponere. Hele 500 meter usammenhengende plankebroer er det fra stikrysset til "Bråtå" på andre siden av myrene.

Langemyr

Det har tydeligvis blitt gjort mye arbeid med å drenere på høydene over Vikra. Det maner til sauebeite! I bakken opp fra myra er det fortsatt bløtt og gjørmete, men etterhvert kommer jeg inn på traktorvei. Da slutter jeg å se i bakken og vender blikket mot området rundt meg.

Det er et steinete landskap med småbeiter mellom klippene. I vest er havet. Havet! Jeg klyver opp på den første bergknasusen og nyter utsynet, før jeg labber traktorveiene ned til vakre Vikra, og asfalten sørover mot bilen. Har noen komler å lage nå....

Vikra

Distanse: 7 km

Tid: 1,5 - 2 t

Terreng: Traktorvei, skogssti, våte partier, bratt i begynnelsen

Standardmerking: Blå

Fotvatnet rundt, på naturlig vis.

Det er ikke første gang jeg går rundt Fotvatnet. Men det har alltid irritert meg at den siste delen av rundløypa har vært gjennom næringsområdet på Bygnes. Har liksom ødelagt litt av naturgleden. Riktignok er det en pumpestasjon ved vatnet, og monstermaster med høyspentledninger henger over vatnet. Men er man sjenert og ser ned i bakken, slik som jeg (?!) glemmer man høyspenten, og lyden av pumpestasjonen forsvinner etterhvert.

En gang jeg kjørte forbi med bosslass, skimtet jeg et av disse fine nye standardskiltene på et sted jeg før ikke har sett. På det står det jammen meg Litlavatnet (Lille Fotvatnet), og i stedet for å vise vei gjennom næringsområdet, viste det vei gjennom en hyttetomt og annen villmark. Nysgjerrigheten slo meg. Mon tro om ikke dette er en mulighet for å runde store Fotvatnet på naturlig vis...? Ikke lenge etterpå kom det meg for øret at nettopp det var tilfelle. Da var det bare å legge ut på ekspedisjon (!)

Fra Sundveien er det tydelig skiltet inn mot en hytte-eiendom. Jeg følger denne innover og søker etter stien videre.

I berget til høyre for hytta ser jeg noen trappetrinn bratt opp på berget. Det er tydeligvis stien, og jeg følger denne innover mot en liten vik og en kanal. Det er anlagt en bro over kanalen, deretter innover i tett skog.

Stien ser godt brukt ut, så det forundrer meg at jeg ikke har oppdaget den før. Lenger inn i skogen er det litt vanskelig å forstå hvor stien vil hen. Jeg havner i et vått myrlendt område, og må delvis vasse gjennom denne. Men så er jeg ved kanalen som kalles "Kanalen" Der er det mulig å padle gjennom med kano. Og det hender faktisk til stadighet.

Jeg har nå kommet på kjente stier, og går langs Lille Fotvatnet nordøst mot en vei. En gruset vei som følger til nordenden av Store Fotvatnet.

Her har det blitt gjort arbeid. Det er satt opp skilting til Vorrå, og stiene på nordsiden av vatnet er godt opparbeidet med gruset sti inn til skogen. Midt på stien er det også satt ut et bord med utsikt over vatnet. Det er Avaldsnes Grunneierlag som har stått for oppgraderingen. Takk for det.


Ved Fot er det vatn på rekke og rad. I det jeg går inn i skogen skimter jeg det smale og grunne Rossevatnet, eller i alle fall en myrete arm av vatnet. Skogstien er stemningsfull, og svært grønn. Den er bare 500 meter lang, før man kommer på en liten bergknaus og ser Fotvatnet igjen.

Deretter i ulendt terreng med litt klyving for ikke å bli våt. Resten av turen går i kupert terreng med innslag av viker, skogholt, forbygninger og småviker den siste kilometeren tilbake til Sundveien. Da er det bekreftet. Det går an å runde Fotvatnet på naturlig vis.

Distanse: ca. 4 km

Tid: ca. 1 t

Terreng: Merket sti, grusvei, gruset sti

Vanskelighetsgrad: Enkel

Holmavatnet rundt

I desember prøvde Goturlaget denne runden, men ble stoppet midtveis, kanskje på pinglete grunnlag. Vi overlevde hvertfall. I dag er det vår, fint vær, og svært liten fare for ising. Da er det tiden som truer mest. For jeg vet ikke hvor langt det egentlig er rundt Holmavatnet, og må klare det på 2,5 time. Tidspress er dumt på tur, men bedre enn å sitte hjemme. Så da går jeg, da (!)

Jeg parkerer ved vatnet, og går 500 meter mot Ferkingstad, før jeg fortsetter kjerreveien inn Nes-skogen. Denne veien er ikke så annerledes enn i desember, for den er ganske tørr, helt til den blir fuktig, på samme plass som sist. Nes-skogen er en skog. Den er en 1500 - meterskog sånn omtrent. På andre siden lyser det blått mot meg og i Ytre Holmavatn stråler sola og fremhever blåfargen som speiles av himmelen. For det er slik det fungerer, nemlig.

Ytre Holmavatn

Ut av skogen er det en av mange demninger som samler vatnet til en av Karmøys viktigste drikkekilder. Den er godt inspisert, og har derfor grusbilvei mellom demningene. Fra Nes-skogen går jeg nå på denne veien. Et ganske kjedelig parti av turen, en god kilometer inn til Nøkksvatnet som er en del av Holmavatnet.

Ved Nøkksvatnet

Fra Nøkksvatnet går det sti mot Mjåvatnvegen, godt skiltet, men ikke så godt merket videre. Når jeg har passert Butjørn, blir jeg fylt med usikkerhet, for her går det sti i vest og sør, og valgets kval vaker i hodet mitt. Jeg har veien i sikte, og går målrettet mot den, og med litt forvirrende gange gjennom braker og dyretråkk, havner jeg ut på veien.

Butjørn

Det blir grusvei igjen. Nå i litt åpnere og billedsjkønt terreng, med blåfarger fra Reidarsløkjene som sniker seg mellom berg og myrklatter. Det er en kilometers gange opp til neste regulerte vatn; Mjåvatn.

Mjåvatn

Herfra er det skiltet mot Burmavegen. Det er trasèen til Karmøymarsjen jeg nå skal gå på. Jeg tar sjansen på å se på klokka, og skjønner at jeg nå har tiden på min side, og vil rekke bilen og ærendet jeg har etterpå. Over bergknauser på knudrete stier leder stien meg tilbake til Holmavatnet, det indre.

Det er et strekke på 1,5 kilometer, før jeg havner på ny grusvei igjen, og går de siste to kilometerene tilbake til bilen som jeg parkerte ved Burmavegen.

Indre Holmavatn

Denne ruta kunne jeg like godt ha syklet på halve tiden. Det er mye vei, og kun ett krevende parti for sykkel langs Mjåvatnet. Ellers går ruta i et lavt terreng med få utsiktspunkter, og korte partier der en ser synet av vatn. I mellom glimter det likevel til med vakre motiver langs hele ruta, spesielt av vatnene.

Distanse: ca. 9 km

Tid: 2,5 - 3 t

Terreng: Grusvei, kjerrevei, sti, flatt

Vanskelighetsgrad: Middels pga. distanse