Hovås

Det er passelig med snø og fine oppkjørte løyper fra Lyngmyr ovenfor Saudasjøen. Vi tar en enkel vandring opp i det kuperte området, som gradvis spiser høydemeter, med noen brattere partier. Det er flere forslag ved Lyngmyr, emn vi velger å sikte på medium lengde opp mot Risvollia og Hovås.

Selv om kortfeller er helt konge i motbakkene, er de mer for fant å regne i nedoverbakkene. På våt snø glir det sakte. Jeg prøver å finne metoder for å gli bedre, og legger meg på "skjæret" uansett om det går rett frem eller svinger. Rimelig kalvbent ser jeg ut som en hvilken som helst danske på tur.

Men det går jo stort sett oppover i denne åssida. Vi kommer til et veivalg etter en lengre motbakke oppe ved Hovås. Her er informasjonsskiltet godt skjult i buskene, men vi leser at vi kan runde Hovåsen i løypene. Godt valg, for mens vi runder åsen får vi utsikt mot fjorden.

I området ligger gamle hytter i sitt rette element og i nedoverbakkene fra Hovås er bratte og svingete. da er det plutselig greit med "fantefarten" på kortfellene, og bakkene blir som skapt for stiv rygg og støl lillefinger.

Hovås

Områdene rundt Saudafjorden er noe av det vakreste skiterrenget jeg har gått i. Her er det nydelig utsikt rundt hver eneste ås, og selv om mye av terrenget er bratt, er det stor belønning i utsikt og naturopplevelser.

Enkel

Tid: ca. 1,5 t rundtur

Distanse: 5 km rundtur

Høydeforskjell:100 m

Terreng: Kupert, delvis bratt, oppkjørte skiløyper

Med Nansen til Olalia

Jeg tar med Nansen på tur; -de stolte patriotiske skiene mine, kanskje noe småkommunistiske, men fullt ut funksjonelle. For første gang i år skal jeg prøve ut vårt nærmeste skiturterreng her på Karmøy. Det blir en god times kjøretur fra Karmøy til Etne og Oppheim, der hvor man kan betale for parkering digitalt.

Oppheim

Det er på kanten med snømengde, men de ivrige løypekjørerene fra Fjellstøl lar seg ikke be to ganger når noen cm snø faller ned. For det er om vinteren Olalia er mest populær. Og det er derfor jeg er her i dag. Selv om været kunne bydd seg noe mer påskete fram, er det godt turvær.

Jeg vandrer den vante gang, i patriotisk stabil og jevn klassisk stil og lar meg ikke stoppe av verken motbakke eller skaresnø. Kortfeller må skjønne!

Det er mer i nedoverbakkene det butter imot, når fellene bremser farten, og slakke bakker blir som sletter. Så jeg vandrer den vante gang, og glir sjelden. Med jevn fart går jeg opp de første bakkene, og krysser høyden på 500 moh før jeg runder Ongelsvatnet.

Toska

Den nye traseen går mer snøsikkert oppe i fjellsida. Det gir brattere bakker, men med meg som går den vante Nansen-gang oppleves de helt normalt.

Den nye traseen

Ongelsvatnet

Turen inn til Olalihytta er ikke lang. 6 km på ski er som 4 til bens på denne ruta, så snart er jeg nede ved hytta.

I vinterferien og i helger er denne betjent, så de byr på vafler med syltetøy, og jeg tilbringer en "nyt" i hytteveggen. Herfra tar jeg foggelen fly, for å skue terreng slik fogglane ser det:

Middels

Tid: 2-3 t t/r

Distanse: 11 km t/r

Høydeforskjell: 150 m

Terreng: Oppkjørte skiløyper, bratte partier

Olalihytta

Viggohytten

Viggohytten 312 moh

Det er siste dag i Bergen for denne gang, og svigerinnen har mer å by på. Denne gangen skal vi ta hennes vante søndagstur til Viggohytten. Denne ligger i området nært Damsgårdfjellet, men nærmere bestemt mot toppen av Gravdalsfjellet sørvest i Bergen (Fyllingsdalen)

Tennebekktjørna 95 moh

Vi starter i området som kalles Kanadaskogen, en tumleplass for barn og unge i generasjoner. Her er det nå gode grusete stier opp mot marka, så selv i motbakke går det lett. Vi passerer badevatnet Tennebekktjørna, før vi tumler oss lenger inn i skogen og tar av på gruset sti opp mot Gravdalsfjellet.

Lyderhorn

Oppe i bakken stikker Lyderhorn seg tydelig frem og glanser seg i tjernet. Men vi skal oppover. Ved et stikryss øverst i veien må vi inn på en bratt sti oppover lia. Her kommer furua frem, og jeg stortrives. De krokete trærne som vokser, - alt etter som, lager et trolsk kunstverk av seg selv, og skyggene leker med lyset og lager god stemning.

Vi går litt kupert før vi passerer Nipetjørna oppe i skogen og kommer frem til siste stikryss. Her er det bratt opp til Viggohytten, men det hjelper med trapp og kjettinger.

Oppe på hytta selges vafler og pulverkaffe, så da slår vi oss ned med utsikt. Været er upåklagelig i dag, og hadde vi ikke blitt varm på vei opp, kunne vi sittet lenge. Goturlaget forstår godt at svigerinnen liker å gå her. Anbefales!

På vei tilbake runder vi Tennebekktjørna. Dette er en populær badeplass og et fint utfluktsområde. Rundt tjernet går det fine grusete stier, så turen går rask, før vi må vende hjem.

Tennebekktjørnå 

Middels

Tid: ca. 2t t/r

Distanse: 6 km t/r (+ 1 km omvei rundt tjernet)

Høydeforskjell: 250 m

Terreng: Gruset vei, skogsti, kupert, delvis bratt, våte partier