Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 31. mars 2026

Vårskitur til Breikvam


Vi har en plan om å få vårskitur til Dyrskardnuten. Denne toppen ligger som en av skuldrene til Skaulen, og er nesten 1400 moh. Beste vei opp er fra Breikvam. Dit går det vei, men den er vinterstengt, så nå på våren håper vi på å få kjørt opp og dermed halvere avstanden til toppunktet. Men det skal vise seg å være feilslått vurdering, for allerede 350 moh er veien nedsnødd, og snøscootertrafikken dominerer fremdeles. 


Vi bestemmer oss derfor for å ta på skiene og gå opp til Breikvam, i det minste, og vurdere veien videre derfra. Dermed parkerer vi best mulig og labber vi oppover veien på ski gjennom traktorspor et lite stykke, og snøscooterspor fra Svortetjørnstølen ca. 450 moh. 


Etter de første bratte bakkene flater det mer ut i småkupert terreng. Nedenfor oss har vi Allmannajuvet, og vi får mer oversikt over dalstrøka Fiveland, Herheimsdalen, og etterhvert Hellandsbygd.

Hellandsbygd i sikte



Vi nyter terrenget når skogen blir tynnere ca. 600 moh og får en skikkelig påskefølelse en måned for seint. 


Breikvam ligger i et søkk, og med utsikt mot Dyrskardnuten og Avhoggnuten. Noen skiløpere har kommet seg opp i bakken eig kommer rennende ned. I de bratteste partiene har det gått snøras, så vi ser at de styrer seg nedover motsatt ende av dalen. Slike ting er viktig å få med seg. 

Dyrskardnuten midt i bildet


Men vi bestemmer oss for å snu her. Etter en varmlunsj og påskekaffe med appelsin og sjokolade, vender vi hjemover, som er en fin slakk tur i nedoverbakke, og uten anstrengelser....


Middels
Tid: 3-4 t t/r
Distanse: ca. 12 km t/r
Høydeforskjell: 400 m
Terreng: Vinterveg, Scooterløype, bratte partier, jevn stigning, flater ut, skog, fjell

tirsdag 24. februar 2026

Botnanutane 2026


Gradvis, men i sakte tempo, blir det mer snø i skiløypene våre rundt basecamp Gohytta i Svandalen. Stabil vinter ser det ikke ut til å bli i år heller, så når snøen ligger så fint som i dag må vi benytte muligheten. 


I dag kommer vi oss gjennom nykjørte spor helt rundt Botnanutane, som er vår faste langrunde her i Svandalen. Vinterlandskapet bærer preg av uvær og fuktig innslag, og snøen ligger med store furer og renner. I Djuvsbotn er det en god miks med skispor og naturens egne element. En tur opp her er aldri helt lik....


På vår faste kaffeplass plassere vi kaffen, og fortetter hjemover etterpå...


På hjemveien har en spissmus våget seg opp av bakken, så da kjenner jeg litt på naturfotograferingen:

Les mer om Botnanutane

tirsdag 27. januar 2026

Lav sol ved Rossavatnet


Noen vinterdager er helt uimotståelige, selv om ettermiddagen er kort og sola går ned før vi kommer halvveis på tur. I dag er det en sånn dag, da vi ikke klarer å gå hjem før vi har luftet oss. Vi tar en fin runde fra Gamle Sundvei og inn i skogen ved Slettvatnet, før vi følger myrene inn mot det forgrenede Rossavatnet. Her står solen lav og vakker før den forsvinner... Vi runder vatnet og er tilbake på plass etter solnedgang, men før mørket...

Stemmevatnet

Rossavatnet



Enkel/Middels
Tid: 1,5 t rundtur
Distanse: 5,5 km
Terreng: Grusveg, skog, myrlendt, kupert