Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 28. august 2011

Kringsjå sæter

Kringsjå sæter. Hytta nede i bakken
Hvis du vil på tur, ikke se på yr.no! I dag meldte de det verste været siden....sist, og turplanlegging fikk en utfordring. Men Jacksons holder fast på tradisjonene, og da er det heller ikke vanskelig å la seg be ut på tur.

I dag ble det nok en korttur til Kringsjå-hytta i Haugesund. Her er det kort vei å spasere, og vafler og kaffe til salgs mellom 11- 14 på søndagene. Et bra utgangspunkt for våte menn og barn. En bonus for turen i dag var at vi ikke hadde lett etter cacher her før, og på veien skulle det være 4 av de. Den første, oppe på Steinsfjellet, fant vi ikke, men den andre fant vi. Mye tilskuere i dag, så vi gikk fort til hytta og satte oss foran den koselige peisen, med flere vafler i handa, og Henry sprang inn på lekerommet, der vi til slutt observerte han spillende på et tangentur. Fredrik hev seg ivrig med, men så var det plutselig stengetid.


Inne i Krinsjå-hytta
Jeg har aldri vært på Kringsjå sæter før, men her oppe var det en cache, og Fredrik var kjentmann og viste vei. Dette er en koselig plass rett der oppe, med griller, og visstnok skal det være villsau i området også. Vi gikk på nærmeste topp, og fikk oppleve regn og kuling kjempe mot veggen av rygger vi satte opp mot den.

Men en gang blir dette også nok, så vi gikk istedet ned til lekeplassen ved hytta, der Henry fikk ri på trehesten. Her går det også en klatreløype opp til selveste Kringsjå-toppen, så den klatret vi opp på og så ned gjennom dalen tilbake igjen. I dalen ligger det en gamme opp mot fjellveggen. Denne er veldig fint lagd, og er nesten helt tørr inni, selv med kraftige byger som i dag.

Gammen ved Kringsjå-hytta
Nå hadde vi sett oss rundt, og det var klart for å finne den siste cachen, som Henry, - nok en gang fikk æren for. Så var det bare å slite oss tilbake til Steinsfjellet, og den "tunge"nedstigningen til bilen.

Kringsjå, fra Steinsfjellet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar