Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
lørdag 13. august 2011
Veslfjellet (Jotunheimskringla del 4)
Gjendeosen, sett fra Veslfjellet
Etter å ha siklet over utsikten av Besseggen, var det på tide å gå over Veslfjell og ned til Gjendeosen. Det var fortsatt over 100 meter stigning til vi nådde toppunktet. Det er noen som bygger på Veslfjellet, og med varden har den nå en høyde på 1746 moh, - mot 1743, som den var etter siste istid.
Veslfjellet
Turen over fjellet var vindfull og steinete, men etter at 40.000 mennesker har gått her årlig, var det en god og tydelig sti over fjellet. I det nedstigningen svakt lå foran oss, var vi på kanten av stupet, og fikk utsikt ned mot Gjendeosen. Noen i turlaget var veldig tissetrengt, og andre sulten, så vi begynte å lete etter plasser med mindre vind. Det tok sin tid. Fjellet runder pent og pyntelig der oppe i høyden, så noe le er vanskelig å finne. Vi måtte le!
Vi måtte ned omlag 200 høydemeter og flere kilometer bortover, før vi endelig fant noe som var akseptabelt for middagspause. Kokeapparatet kom frem, og atter en gang ble middagen laget på under 10 minutter. Fredrik lente seg tilbake som en gammel mann, mens jeg begynte å mase som et barn, med videokamera i hånden. Dette tok han svært personlig. Litt irritert utrøt han sitt "NEI!" og bare gikk, med masekoppen diltende etter.
Herfra ble nedstigningen brattere en times "goturtid" og noe klatring ble det også på enkelte partier, idet vegetasjonen delvis ble mer og mer frodig. Selv i det bedaglige tempoet vi gikk, var det fremdeles mennesker bak oss i køen, og noen kvinete unger passerte oss, med altfor tålmodige foreldre. Vi lot dem passere...
På veien over Veslfjellet gikk vi forbi to veipunkter; det ene veiskillet viste vei til Bessheim, og lå midt på fjellet, mens det andre viste vei til Glitterheim, og lå på omtrent 1200 moh. Vi passerte begge, og lette etter geocacher i nærheten. Den første fant vi, og den andre ga vi blaffen i. Nå var det bare rake veien ned de 200 resterende høydemeterene til Gjendeosen, der bilen ventet, en svenske pratet, og knotten var svært sosial.
På veien over Veslfjellet gikk vi forbi to veipunkter; det ene veiskillet viste vei til Bessheim, og lå midt på fjellet, mens det andre viste vei til Glitterheim, og lå på omtrent 1200 moh. Vi passerte begge, og lette etter geocacher i nærheten. Den første fant vi, og den andre ga vi blaffen i. Nå var det bare rake veien ned de 200 resterende høydemeterene til Gjendeosen, der bilen ventet, en svenske pratet, og knotten var svært sosial.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar