Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 27. mars 2013

Åbødalen


Denne vinteren "tråler" jeg og Ingeborg hele Saudi Arabia og i dag fant vi et nytt turtips for dagen: Åbødalen. Denne dalen ligger kronglete til og strekker seg noen kilometer nordover fra Sauda sentrum. Turen beskrives som lett, og kan like godt være det.

Det er en smal vei som fører opp til parkeringen nær Tråskor, der bilen må settes igjen vinterstid.

Når vi kom opp til Jeskedalen ved Tråskor, stod det klart motorisert nyttekjøring for de som ikke kribler i skibena. For her gis det service med snøscooter til hyttegrenda. Det er mange eldre hytter i dalen, og uten bil i 2013, er det såååå 2012 og gå for egen maskin. Men Ingeborg har halve blodet fra Saudatraktene, og jeg er selvutnevnt bakkekonge, internt. Det var derfor ingen tvil om at vi skulle ta høydemeterene selv, sterkt motivert av beskrivelsen som "flatt etter første bakke".

Siden det virket som om en bratt men kort bakke, valgte vi fellene bort, og startet stigningen på sugeføre oppover bakken mot Nip, hvor det skulle flate ut. Ingeborgs nye fjellski var gode nok til å spasere rett opp bakken, for hun har smørefri, nemlig. Mine ski, derimot,  klarte seg bare i halve bakken, og etter at det kom traskende flere forbipasserende med skiene i handa, lot jeg meg friste, jeg også. Dermed lot jeg som jeg var født med ski på hendene, og måtte motta hånet fra den tøffe kjæresten min, som beviste at skientusiaster er skientusiaster...

Det er bare 1 km opp den føste kneika, og 130 høydemeter, som etes fort opp. Fra Nip flatet det ut en kilometer innover dalen ved Storemyra. Hyttene ligger pent dandert i terrenget, og det hele er virkelig idyllisk i påskesola. Etter totalt 2 km kom vi til Klovsteinane med tjernet sitt og fikk et litt mer kupert terreng. Rundt oss på alle kanter gikk barnefamilier, og vi holdt tempoet nede for å ta bilder og nyte synet av hverandre i nydelige kulisser.


Mjelkhaug (450 moh) er toppunktet på turen, men ikke helt inne i dalen. Herfra fikk vi litt nedkjøring og så inn i en flatere dal, med noen elveleier. Ved Buer kan man bue seg til andre siden av dalen og få en rundtur.

Buer 

Storahei (1007moh)
For oss var løypene videre innover mer fristende, og siden jeg ikke hadde lest kartet godt nok, fikk vi en ekstra distanse innover mot "Vargura". Vi passerte jettegrytene som lå snødekt og usynlige, og siktet oss innover. Innerst i dalen fant vi en fin plass for en middagsrast.

Jettegrytene ved Buer
Rast ved Vargura
Her satte vi oss ned og varmet opp Chili fra forrige uke, og koste oss med presskaffe og kakao fra kanna. Det var vær og temperatur til å slikke sol og tallerken, så vi koste oss rikelig der innerst i dalen.

Men i dag skulle vi helt hjem til Karmøy, så vi måtte bryte opp, tross kosen, og forsøkte oss på en retur på andre siden av dalen. Litt misforståelser ble det av løyper og navigering, så en skikkelig rundtur ble det likevel ikke. Derimot fikk vi en fin og saktegående nedkjøring tilbake til bilen.



Åbødalen er en nydelig dal, og kan anbefales av barnefamilier og bedagelige voksne. I det eventyrlige været vi hadde denne påsken, ble denne turen vår favoritt.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1-2 t
Distanse: ca.10 km t/r
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Oppkjørte skiløyper, bratt i starten, ellers flatt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar