Jeg blir svært overrasket når godama spør om å få en gotur, etter en hel dag på solseng (!). Vi har kun beveget oss til bassengkanten i dag, så forslaget er høyst velkommen. En time etterpå er på vei mot fjellet vi ikke nådde første dagen; Talaia d´Alcudia. Dette er den høyeste fjelltoppen av 4 på dette lille fjellmassivet. Vi tar oss enkleste transport til Eremita de la Victoria og går opp den samme veien som sist. Men denne gangen skal vi følge den til endes.
Solen er allerede på nedgang når vi passerer 3 kors, slik som vi gjorde sist. Et bløtt lys skinner mellom trærne mens vi henter 200 høydemetre. Det er lettgått, og ikke alt for bratt opp veien. På ca. 300 moh flater veien ut, og vi ser dagens bratteste parti foran oss. Kanskje den kan slite oss ut?
Fra vei til sti er retningen er litt forvirret til å begynne med, men vi kommer snart inn på en fin sti som er hugget ut i fjellsida. Den er heller ikke spesielt bratt, så vi går lett på fine hyller opp det bratteste partiet.
Snart er vi på siste avsats før toppen og det flater litt ut før den siste korte stigninga.
På toppen ser vi en massiv varde, og et lite fraflyttet brakkenabolag fra militæralderen. To store trær overskygger voldshistorien, og naturen har tatt tilbake land.
 |
| Siste stigning |
Selv om det nå er mørkt i lavlandet er utsikten fantastisk utover både Pollencabukta og Alcuidabukta. Vi ser fremover til den populære odden Formentor, og noen fristende silhuetter av høyfjell frister i vest.
 |
| Formentor stikker ut i havet i vest |
Mot slutten må vi ta frem mobilene som lykter for ikke å snuble i alle krokodillene, men kommer omsider ned til herberget, hvor samaritanene i kveld gir blaffen... Greit nok. Turen ble perfekt, med tanke på sval temperatur, og at vi akkurat nådde lyset i tide. (For ikke å snakke om nyttårsorkanen som vi unnslapp)
Lengde: 4, 5 km t/r
Høydeforskjell: 275 m
Terreng: Grusvei, gode stier, tørt
Vanskelighetsgrad: Enkel
 |
| Lenke til turbeskrivelse |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar